Den amerikanske kristenvelgeren: På begge sider av det politiske spekteret i USA finnes kristne som mener troen leder dem til valget ved stemmeurnen. Vårt Land har invitert to kristne ledere til å skrive med sine egne ord hvordan troen påvirker deres politiske valg.
Denne kronikken er skrevet av den norskamerikanske senatoren Janne Myrdal. Hun gir sin fulle støtte til Trump.
Les også: Kronikken av Mark Galli, tidligere sjefredaktør i Christianity Today. Han mener Trump må gå av.
Som tillitsvalgt - for tiden er jeg senator i Nord-Dakota - blir jeg ofte spurt om min kristne tro påvirker meg i embetet mitt. Avgjør det hvordan jeg stemmer i Senatet? Veileder troen meg i min rolle som tillitsvalgt? Er det passende å snakke om, og å bli rettledet av troen i det offentlige rom?
Det korte og enkle svaret er JA!
En del av livet
Første gang jeg stilte til valg svarte jeg en gang på disse spørsmålene på denne måten: Legger du igjen nyrene dine hjemme når du skal på jobb? Selvfølgelig gjør vi ikke det. På samme måte er troen min på Kristus og forløsningen så grunnleggende for meg at jeg aldri ville «utelatt» det fra noen områder i livet mitt.
Når det er sagt, må heller ingen tro at jeg har med meg Bibelen til Senatet og leser bibelvers hver gang jeg legger frem nye lovgivninger. Dessuten har svært få av lovforslagene vi jobber med - som veier, infrastruktur eller korn- og oljeproduksjon - kristne trosdogmer som grunnlag. Men noen saker har det - som liv, frihet, religionsfrihet, utdanning og ekteskapet som bibelsk institusjon.
Stenge troen inn i et skap
Den amerikanske grunnloven tar utgangspunkt i judeo-kristne verdier. Dette er viktig å være klar over. Et sentralt avsnitt i USAs uavhengighetserklæring er således godt kjent og går som følger: «Vi mener det er en selvinnlysende sannhet at alle mennesker er født like, at de alle har fått visse umistelige rettigheter av sin skaper (Myrdals uthevelse, red.anm.), og at retten til liv, frihet og streben etter lykke er blant disse.»
Til tross for dette historiske faktumet, prøver mange på venstresiden i politikken, i tillegg til progressive, kristne menigheter, å skrive om denne delen av historien vår. De forsøker å skrive den kristne Gud ut av offentligheten, men merkelig nok gjelder ikke denne fiendtligheten andre religioner. Kristne blir jenket til å stenge troen sin inne i et skap før de tiltrer i en jobb i offentlig sektor. Det gjelder alt fra sykepleiere, lærere og fotografer til politikere.
LES OGSÅ: Dommer løftes frem som et feminist-ikon: – Viser at abortmotstandere har en plass ved bordet
Skille kirke og stat?
Dette var aldri målet til USAs landsfedre, og vi bør ikke godta det. For i flere tiår har det levd en myte i beste velgående blant amerikanere flest: Det skal visstnok stå et eller annet sted i grunnlovsdokumentene at USA skal skille kirke og stat. Denne myten har til og med nådd Høyesterett, og ser ut til å ha slått rot blant amerikanere som en sannhet.
Men dette utsagnet finnes ikke, verken i Grunnloven, i grunnlovstilleggene, eller i Uavhengighetserklæringen! Utsagnet er hentet fra et brev Thomas Jefferson skrev til en pastor som var bekymret for at USA skulle oppnevne en statsreligion, lik den norske statskirken eller Den angelikanske kirke i England - som jo var det de første immigrantene til Amerika flyktet fra.
Sørgelig å se kristne krympe seg
For religionsfrihetens skyld er det avgjørende å kjenne sin historie, ikke bare her i Amerika, men også i Norge. For den norske grunnloven er, så vidt jeg vet, den som ligner mest på den amerikanske grunnloven i verden. Det er ordentlig sørgelig å se hvordan kristne i hele den vestlige verden - inkludert USA og Norge hvor vi er så velsignet - krymper seg og viker unna sin plikt til å være jordens salt. Ikke bare i kirken, men på alle arenaer i det offentlige rom.
Det er ikke mulig å skille mellom ulike deler av livet når det kommer til troen. Bestemmer vi hva andre skal tro? Selvsagt ikke. Skal vi henge fra oss troen på en knagg i entreen før vi går ut? Absolutt ikke.
Trump er ikke perfekt
I skrivende stund er både gjenvalget av president Donald Trump og mitt eget gjenvalg truet. Saker som retten til liv for det ufødte barn bør nå være avgjørende for kristne velgere. Å fornekte dette kan ha dyptgående konsekvenser.
Er Trump, eller noen president før ham, perfekt? Pokker heller - nei. Men de siste fire årene har Trump vist at han står på det ufødte barnets side, og at han forsvarer trosfriheten og ytringsfriheten. Fattigdommen har blitt mindre, økonomien har blitt betydelig bedre (før Covid-19), grensene våre er sikrere og handelsavtalene hans er til fordel for amerikanske familier og arbeidere.
Er Trump et «bibelsk valg», og tilsutter han seg bibelske verdier til fulle? Selvfølgelig ikke. Men i USA i dag blir avstanden mellom Republikanerne og Demokratene stadig større. Jeg mener det først og fremst er fordi Demokratene har beveget seg enda lenger til venstre i de fleste politiske saker. Dette bør uroe kristne velgere. Det demokratiske partiet støtter en abortlov som ikke har NOEN begrensninger, og der abort kan skje helt inn i niende måned av svangerskapet. For troende er grensen åpenbart krysset for lengst.
PODCAST: Hør Janne Myrdal i Vårt Lands podkast om valget i USA
Avstanden blir større
Vi ser nå en stor splittelse mellom republikanske og demokratiske velgere. Det er ikke nødvendigvis usunt. Jeg sier heller ikke at vi ikke samarbeider, for det gjør vi absolutt - selv om mediene feilaktig påstår gang på gang at vi ikke gjør det. Jeg jobber med demokratiske kollegaer i en rekke saker. Men er avstanden større enn før? Helt klart. Og slik bør det fortsette å være om vi vil være tro mot vår kristne overbevisning i mange viktige saker.
Jeg vil jeg understreke at her i USA er kristen tro mer «vanlig», om man skal si det sånn, enn i Norge. Eller kanskje er kristendommen en større del av kulturen her enn hos dere. Her er det lettere å få merkelapp som kristen, og derfor er det også viktigere å skille mellom kirkegjengere og kristne generelt. Dette temaet kunne fylt en hel kronikk alene, men det er i alle fall greit å være oppmerksom på når vi diskuterer disse sakene, for det er av stor betydning.
Troen og valget
Nylig uttalte jeg at det er vanskelig, om ikke umulig, å kombinere kristen tro med en stemme til Demokratene og deres forakt for livets hellighet.
Kristne velgere bør alltid ha som prinsipp å stemme på grunnlag av det partiprogrammene sier, og ikke på en «personlighet». Selv mener jeg at vi kristne må rette oss etter de grunnleggende verdiene i Bibelen, som LIV, og stemme deretter. Hvor godt likt noen er bør aldri avgjøre hvem vi stemmer på, eller hvordan vi utfører vår kristne befaling - slik var det sannelig heller ikke for vår Herre.
Sannhet betyr noe, liv betyr noe, og ja, din kristne tro betyr noe når du stemmer. Det betyr også noe for meg når jeg stemmer i Senatet, og det vil aldri endre seg.
Kronikken er oversatt fra engelsk til norsk av redaksjonen. Les den engelsje versjonen her.
LES MER:
• «Katolikker på vippen kan avgjøre»
• «Historien er full av statsledere som lyver om sin helse»
• Guvernør ut mot Trump: – Dette må ta slutt
---
Janne Myrdal
- Senator i Nord-Dakota siden 2016. Hun er også bonde
- Myrdal er opprinnelig norsk. Hun vokste opp i Skien, men flyttet til USA som 20-åring
- Tilhører Det republikanske parti
- Stiller til gjenvalg i år
- Omtaler seg selv som evangelikal kristen
- Om Trump har hun sagt: «Han er sterk på det viktigste: Det ufødte barnets rett til liv.»
---
---
Kristne velgere i USA
- På begge sider av det politiske spekteret i USA finnes kristne som mener troen leder dem til valget ved stemmeurnen. Vårt Land har invitert to kristne ledere til å skrive med sine egne ord hvordan troen påvirker deres politiske valg: Tidligere sjefredaktør i Christianity Today, Mark Galli, som mener Donald Trump bør gå av, og senator Janne Myrdal som gir sin fulle støtte til Donald Trump.
---