Katolikker på vippen kan avgjøre

De evangelikale hvite kristne stemte nesten alle som én på Donald Trump i 2016. Selv om det er en liten dupp i støtten nå, kan Trump regne med overveldende støtte fra denne gruppa nok engang.

Både han og Joe Biden 
holder øye med – og frir til – en ­annen velgergruppe, særlig i vippestatene.

Det er katolikkene. Eller heller­: Enkeltgrupper av katolikker.

For til forskjell fra de evangelikale, stemmer katolikkene ulikt. De kan ikke kalles én velgergruppe.

Demokratene og republikanerne har «delt» katolikkene jevnt mellom seg de siste ­valgene.

Selv om Biden ofte snakker om hvor viktig troen er for ham, er det ingen garanti for å få den katolske stemmen – 
nettopp fordi amerikanske 
katolikker har ulike syn på en rekke ­sosiale og politiske temaer, som helsevesen, økonomisk ulikhet, fattigdom, rasisme og immigrasjon.

Synet på abort er en åpenbar sak:

For noen katolske velgere er dette det aller viktigste spørsmålet. For andre er sosiale tiltak for å hjelpe gravide viktigere enn å jobbe for lover som gjør abort mindre tilgjengelig.

LES OGSÅ:

• Del 2 av «Den amerikanske kristenvelgeren»: Katolikkene

• Del 1 av «Den amerikanske kristenvelgeren»: De evangelikale

Skrur på sjarmen

I flere vippe­stater utgjør katolikker over 20 prosent av den voksne befolkningen. I 2016 vant Trump i Pennsylvania, Florida og ­Wisconsin. Nå viser målinger en liten ledelse til Biden i disse statene, og det betyr at begge kandidatene vil skru ekstra på sjarmen overfor «undergrupper» av katolikker. For eksempel så jobber Trump-kampanjen mot eldre kubansk-amerikanere i Florida. De støttet ham for fire år siden, og gjør det antageligvis igjen.

De katolske «undergruppene» i vippestatene er altså viktigere enn hvordan katolikkene stemmer på nasjonalt nivå.

I Pennsylvania vant Trump knapt over Clinton sist. Her er det også flere katolikker enn evangelikale og demokratene forsøker å overbevise katolske velgere å se Bidens karakter: – Vi vil få folk til å forstå hvordan han prøver å samle landet igjen, sier Kevin Hayes i gruppa «Catholics4Biden».

Joe Biden har alltid med seg en rosenkrans, og forteller ­historier, med stor kjærlighet, om nonnene på skolen i barndommen. Rosenkransen er ­sønnen Beau sin, som døde av hjernesvulst da han var bare 45 år gammel. I 1972 døde kona og den ett år gamle datteren i en bilulykke. For Kevin Hayes er det Bidens «godhet» han vil få frem til velgerne.

Trump-tilhengerne, særlig blant hvite katolikker, er mer opptatt av handling, som å utnevne konservative dommere til høyesterett. Den katolske jusprofessoren Amy Coney Barrett (48) er et eksempel på det. Trump vil få henne godkjent som ny dommer før ­valget i november.

Knapp margin

Bidens kampanje prøver også og få de ­katolske, konservative latinamerikanske velgerne i vippestatene over på sin side, vel ­vitende om at de kan være med å avgjøre resultatet.

I 2016 vant Trump med 1,2 prosentpoeng over Clinton i Florida.

Det er en årsak til at begge kampanjene jobber med ekstra styrke nettopp i vippestatene.

Samtidig blir det flere og flere latinamerikanere i USA. Trump har lavere oppslutning blant denne gruppa, og det kan være med på å avgjøre i november. I Texas jobber Biden hardt for å kurtisere nettopp latino-velgerne – her er mange av dem meksikansk-amerikanere. Det ser ut til å virke. Menings-
målinger viser en klar ledelse til Biden blant disse.

Begge parter mobiliserer overfor de undergrupper av katolske velgere de mest sannsynlig vil få stemmen til. For republikanerne er det i stor grad hvite, aktive katolikker. For 
demokratene er det latinamerikanske velgere og katolikker, som ikke er kirkeaktive.

Har du hørt Vårt Lands nye podcast om de amerikanske kristenvelgerne? Her er episode 2, om nettopp katolikkene: 

---

Fakta:

---