Gunnes gir rom for flere erfaringer

Inger 
Marie Lid

Teolog, ­Professor i folke­helse og rehabilitering, VID vitenskapelige høyskole

Prest og doktorgradstipendiat Gyrid Gunnes har vekket debatt ved å lese evangelieteksten til Maria budskapsdag i lys av metoo. I sin kommentar i Vårt Land 12. oktober gir hun et teologisk perspektiv på metoo og hevder samtidig implisitt at kirken er en del av sin samtid.

Kommentaren har vekket motstand fra flere prester og får støtte fra Halvor Moxnes, som peker på at mye av kritikken handler om at hun ser Jesu tilblivelseshistorie i sammenheng med sex. Dette har nok mye for seg, men jeg tror også kritikken handler om synet på fortolkningsmangfold.

Marias purunge kvinnekropp

At vi leser autoritative tekster på ulike måter, er ikke nytt. Det som for noen er en tekst om Guds storhet og kjærlighet, kan for andre være en tekst som vekker motstand og rommer konflikt. Teksttolkning er helt sentralt i teologien som universitetsfag og vitenskap, og i presters virke både i kirken og i det offentlige ordskiftet. Tekstfortolking kan derfor ikke reduseres til tro eller åpenbaring, men er et vitenskapelig fag. Til grunn for Gunnes’ kommentar ligger både hennes egen forskning og arbeidet til forskere som Jorunn Økland og Marianne Bjelland Kartzow og Marcella Althaus-Reid.

Teksten fra Lukasevangeliet om Marias bebudelse handler om at Gud gjør sin gjerning på og med et menneskes kropp. Marias purunge kvinnekropp blir redskapet for at Gud kan bli menneske og dermed vise sin storhet ved å bli gjort til et sårbart og lite menneske, Jesus. Teksten kan både leses som et underfullt uttrykk for Guds storhet og kjærlighet og mer tvetydig ved å ta hensyn til hvordan dette kan ha blitt opplevd av den unge jenta Maria, hvis vi skal ta tekstens innhold på alvor. Gjennom tradisjon og historie har denne teksten primært blitt lest som et uttrykk for Guds storhet. Den nyeste bibeloversettelsen fra 2011 støtter en slik tolkning ved å bruke overskriften «Marias lovsang» som en respons fra Maria på den situasjonen hun er i som gravid.

LES OGSÅ: Vårt Lands debattleder: Skal debatt drive oss fremover kan vi ikke bare snakke om det som er behagelig

Problematiske helbredelsestekster

Det finnes også andre nytestamentlige tekster som er tvetydige og leses på ulike måter, for eksempel beretningene om helbredelse av blinde, døve, psykisk syke og lamme. Guds rikes komme varsles i noen evangelietekster ved at Gud gjør en gjerning på menneskers kropper gjennom helbredelse. Innenfor mitt eget forskningsfelt, tverrfaglig funksjonshemmingsforskning, leses disse tekstene nå i lys av rettferdighet og likeverd. Da blir det problematisk å redusere en blind person til et redskap for Guds handling i verden. Flere har også fått en økt bevissthet om at disse tekstene kan ha betydning for at personer med funksjonsnedsettelse ikke blir behandlet som likeverdige, men i stedet møtes som objekter for omsorg og helbredelse.

Mange kristne har lest det som gjerne kalles helbredelsestekster, utvetydig som vitnemål om Guds storhet. For den som er blind eller døv, har sykdom eller funksjonsnedsettelse kan resepsjonen av disse tekstene være dypt problematisk. Når tekstene blir entydiggjort som helbredelsestekster, rettes oppmerksomheten på at personen som er døv eller blind skal endres for at Guds storhet skal bli synlig.

Teologivitenskapen handler om å lese bibeltekster i lys av ulike perspektiv og oppdage og avdekke nye tolkinger i møte med menneskers livserfaringer og vitenskapelig kunnskap om tekst, tradisjon og historie. Et godt eksempel på en kritisk lesning av helbredelsestekster finner vi i Kirkenes Verdensråds dokument fra 2016, Tilværelsens gave, som diskuterer disse tekstene kritisk og sett fra erfaringene til personer med funksjonsnedsettelse. Dette felleskirkelige dokumentet er en rik kilde til teologisk refleksjon over sårbarhet og mangfold sett i et funksjonshemmingsperspektiv.

LES OGSÅ: Halvor Moxnes: «Det er ikke urimelig å reflektere over bildet av Maria i lys av Me too»

Vitenskapelig kunnskap til allmennheten

I sin kommentar viser Gunnes hvordan et viktig samfunnsfenomen som metoo og faglig kunnskap representert ved feministisk bibeltolking kan motivere til nye lesninger som gir rom for flere erfaringer i møte med teksten. Samtidig er nettopp dette fortolkningsmangfoldet truende for noen fordi det tilsidesetter ideen om Guds klare ord, som ikke skal tolkes og nytolkes. Også tekster som omhandler funksjonshemming og helbredelse, leses nå på nye måter i lys av erfaringer til personer med funksjonsnedsettelse. Forskere leser tekster på andre måter og ser andre aspekter ved tekstene enn tidligere tolkninger har fått fram. Da blir det tydelig at disse tekstene rommer et større mangfold av lesninger, enn det som kan reduseres til «helbredelsesfortellinger». Både sosioøkonomiske forhold, kjønn og privilegier spiller en rolle, noe for eksempel Anna Rebecca Solevåg har vist i sine arbeider innen nytestamentlig forskning.

Når Gunnes formidler nye fortolkninger av bibelske tekster i lys av samtidserfaringer, gjør hun det som er fagteologers oppgave. Hun bringer vitenskapelig kunnskap til allmennheten og viser hvilket fortolkningsmangfold som finnes. Slik holdes tekstene levende og i dialog med menneskers liv og samtid.

LES MER OM JOMFRU MARIA-DEBATTEN:

• Prest i Den danske folkekirke: – Jeg har fire problemer med Gunnes' anklage mot bibelteksten

• Katolsk prest: – Når Gunnes tolker Marias lovsang som paternalistiske fantasier, går hun glipp av et viktig poeng

• Sokneprest i Oslo: – Gunnes forurenser sannheter som er hellige for kristne. Det burde Vårt Land spart oss for

---

Fakta:

---