Kirkedemokrati i utakt

Kirkemøtet i Den norske kirke for 2020 er tilbakelagt. Det er valgt nytt Kirkeråd, andre råd og utvalg. Erfaringene viser at vi har et haltende demokratisk system, som gir uforutsigbare og utilsiktede virkninger. Slik kan det ikke fortsette.

Jeg forstår Karl Øyvind Jordell, som sier at voteringer kan bli «en høyere form for bingo». (VL 19.okt.20) Kirkevalget høsten 2019 ble et listevalg (partivalg) og fordeling av medlemmene i Kirkemøtet skjedde ut fra en representativ fordeling på grunnlag av valgresultatet. Valg til Kirkeråd, andre råd og utvalg under Kirkemøtet hadde imidlertid et regelverk basert på personvalg og geografi.

Etter kirkevalget forstod vi fra Nominasjonskomiteens liste (NL) at denne inkonsekvensen i regelverket kunne bli en utfordring. Selv om vi var imot listevalg som system, innså vi at det var liste- eller parti-logikken som hadde fått gjennomslag i valget. Vi tok derfor initiativ til forhandlinger med de to andre listene, Åpen folkekirke (ÅF) og Bønneliste (BL) om hvordan vi best kunne gjennomfør valg til Kirkerådet. Vi forhandlet to fra hver liste. Vi kom frem til et forslag med representativ fordeling av de 11 plassene til de folkevalgte, 6 til ÅF, 4 til NL og 1 til BL. Vi var klar over at det var ansatte og andre i Kirkemøtet med stemmerett som ikke var valgt inn på våre lister. Derfor var vi også enige om å legge frem forslaget om avtalevalg i plenum før selve valget skulle gjennomføres, med krav om 2/3 flertall. Alt lå til rette for et forutsigbart valg, der vi kunne få et Kirkeråd som avspeiler sammensetningen av Kirkemøtet.