Jerusalem, Jesus og Muhammed.

I nesten 3000 år har Jerusalem vært den viktigste by for det jødiske folk. Den er kjent for å være «Davids by» fordi han grunnla den på 1000-tallet før kr. Israels Gud erklærte i 1. kongebok, kapitel. 11. vers. 32 at Jerusalem er byen fremfor alle andre byer i verden: «Men den ene stammen skal han få for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen som jeg har utvalgt blant Israels 12 stammer». Alt i alt skal Jerusalem eller «Sion» være nevnt til sammen 965 ganger i Det gamle og nye testamente. Det er ingen tvil om at byen er i sentrum i Bibelen. Til sammenlikning skal Muhammeds ridetur under «den nattlige reisen fra Mekka til Jerusalem» og hans utrolige oppstiging til de sju himler, etter sigende ha skjedd på begynnelsen av 600-tallet e.kr. Det er eneste gang Jerusalem er nevnt i Koranen!

Jesus hadde en dypfølt kjærlighet for Jerusalem. Det er stedet der Han virket, døde, sto opp fra de døde, og steg opp til himmelen. Kristne tror at Messias skal komme tilbake på samme måte som han for opp til himmelen fra Oljeberget i Jerusalem. I Sakarias bok, kapitel 14 vers 4 står det: «På den dag skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst, og Oljeberget skal revne tvert over mot øst og vest, så der blir en stor dal, idet den ene halvdel av fjellet viker mot nord, og den andre halvdel mot syd».

Når Oljeberget revner, vil alle innse at Jesus var den lovede Messias, Hans tilbakekomst er omtalt utallige ganger i Skriften. Da min sterk-troende mor for mer enn to generasjoner siden fortalte meg historien om Oljeberget som skulle revne mot øst og vest, var jeg en skeptisk ung mann, som var på nippet til å kaste ut barnetroen med badevannet - slik flere av mine venner etter hvert gjorde. De mente at man kunne ikke ta alt i Bibelen «for god fisk». At Oljeberget skulle revne, var for utrolig for dem å tro på, likedan Jesu oppstandelse og tilbakekomst.