Verdidebatt

Er trosfriheten tatt av plakaten?

Det er bekymringsfullt at både Høyre og Arbeiderpartiet har fjernet den internasjonale kampen for trosfriheten i sine førsteutkast til program.

Ed Brown

Generalsekretær i Stefanusalliansen

I mange land går det feil vei for tros- og livssynsfriheten, det gjelder ikke minst i store og folkerike land som Kina og India. I Pakistan ble en kristen firebarnsfar dømt for påstått blasfemi (Vårt Land 11. september). Kristne og jesidier i Irak venter ennå på et rettsoppgjør etter IS-bestialiteten og beskyttelse av seg som minoriteter i en usikker fremtid.

Roper på innsats

Disse og en rekke andre utfordringer roper på sterkere norsk og internasjonal innsats for tros- og livssynsfriheten og bedre beskyttelse av minoriteter. Dessverre har Norges ledende styringspartier i stedet tatt et skritt i feil retning.

Begge partier har i dagens programmer korte, men likevel viktige henvisninger til trosfriheten i kapitlene om utenrikspolitikk. Høyre slår fast at de universelle menneskerettighetene skal gjelde for alle, «uansett kjønn, religion, etnisitet (...)» Ap skriver at både «ytringsfriheten og trosfriheten (...) er under press».

LES OGSÅ: Amnesty trekker seg ut av India: – Aldri opplevde noe så lammende

Ap og Høyre velger taushet

Ingen av dem sier noe i dagens programmer om hva de vil gjøre med dette i bistands- og utenrikspolitikken. Vi har derfor utfordret både Ap og Høyre til å bli tydeligere i sine neste stortingsprogrammer.

At programkomiteene i både Ap og Høyre i stedet velger tausheten, er påfallende av flere grunner. En av dem er som nevnt den internasjonale utviklingen. En annen er at begge partiene ser ut til å bruke all religionspolitisk kraft og energi i norsk debatt om religionspolitikk, en debatt som er urovekkende polarisert og opphetet. Vi frykter at vekten på norsk debatt på dette feltet gjør partiene mindre årvåkne for tros- og livssynsminoriteters rettigheter internasjonalt.

Gjelder trosfriheten bare i Norge?

Høyre fastslår i sitt programutkast: «Religions- og trosfrihet er en grunnleggende menneskerettighet og er en forutsetning for et fritt samfunn.» Men dette gjelder, skal vi tro programkomiteen, bare i Norge. Alt om tro og livssyn står i innenrikskapitelet «Kultur, idrett og frivillighet». I kapitelet «Utvikling og menneskerettigheter» er retten til trosfrihet uavhengig av religion altså forsvunnet fra dagens program.

Aps førsteutkast har en hel side om «et livssynsåpent samfunn med respekt for alle». Men dette gjelder også bare i Norge, skal vi ta programutkastet på ordet.

Begge partiene er konkrete på utfordringene for en rekke sentrale menneskerettigheter. De to partiene som tar mål av seg til å lede regjeringen etter valget, legger altså opp til en aktiv utenrikspolitikk for menneskerettigheter. Vi heier på kampen for demokrati og menneskerettigheter. Men samtidig skulle vi ønske at det også var plass til å si noe om viktigheten av å fremme og styrke arbeidet for trosfriheten.

Skuffende

Vi håper Høyres programforslag ikke er et varsel om et linjeskift. Under Høyres ledelse av Utenriksdepartementet er kampen for tros- og livssynsfriheten og de religiøse minoriteter trappet opp siden 2013. Vi gleder oss over stortingsrepresentant Ingjerd Schous positive innlegg (Dagsavisen 24.9.).

Så håper vi at heller ikke Ap med sitt utkast varsler en annen politikk hva gjelder trosminoritetenes rettigheter enn dagens regjering fører og som ble signalisert sist Ap satt med makt.

Begge partiene har sjansen til å rette opp dette slik at landsmøtene neste år kan vedta en politikk som styrker kampen for trosfriheten internasjonalt og ikke stryker den av plakaten.

LES MER:

---

Fakta:

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt