Verdidebatt

NLA er bare delvis med

Mens jeg leser for min datter fra boken om BlimE-vokalisten Victor som er skeiv, kommer jeg på at jeg jobber for en organisasjon som har et verdidokument som trolig mener denne boken er «feil».

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kristian Øen

Høgskolelektor og Ph.d-stipendiat ved NLA høgskolen

NLA er nok en gang i medias søkelys og igjen er det NLAs verdidokument som er gjenstand for diskusjon. En av de store utfordringene i denne debatten er at når det rettes kritisk blikk mot NLAs samlivsetikk, ser det ut til at det fra et kristent konservativt ståsted ofte tolkes som at det ikke er toleranse for deres synspunkt. Kritikken mot NLAs verdidokument står derfor i fare for å bli misforstått dersom en alltid tolker denne som et angrep på retten til å ha andre meninger enn flertallet. Når det blåser rundt NLA sitt verdidokument, bør det ikke automatisk tolkes som at det er NLA sitt verdigrunnlag i seg selv som er under angrep. Kritikken bør heller ikke automatisk forstås som intoleranse mot kristne konservative meninger.

Ordskifte må også forstås som en debatt der en stiller spørsmål om alle verdigrunnlag er forenlig med å være en lærerutdanningsinstitusjon. Om det er religiøse eller politiske overbevisninger som ligger til grunn for verdigrunnlaget, er på mange måter underordnet. Mitt ønske er derfor at ordskifte også må forstås og imøtekommes ut ifra dette perspektivet og jeg vil derfor illustrere dette gjennom «BlimE».

LES OGSÅ: Ber om vurdering av NLAs kristne profilering – mener det kan være brudd på loven

Mange like verdier i NLA og BlimE-kampanjen

I disse dager deltar barnehager og skoler over hele landet, på BlimE-kampanjen fra NRK. BlimE ble introdusert for ti år siden og har etter dette vokst seg større og større for hvert år. Barnehager og skoler rundt omkring i landet lærer seg BlimE-dansen og jobber gjennom denne kampanjen med tema som vennskap, omsorg, likeverd og toleranse. Dette er tema som også står NLA nært.

Slik jeg tolker årets BlimE-video, passer den svært godt inn i NLA sin profil. I videoen er det gutter og jenter med både norsk og utenlandsk opprinnelse. I tillegg er en av danserne en jente som sitter i rullestol. Mangfoldet er dermed godt representert, på samme måten som mangfoldet også er representert gjennom NLAs ulike studier der både det flerkulturelle og det spesialpedagogiske har en tydelig plass ved siden av lærerutdanningen. Teksten på årets sang er tydelig knyttet til inkluderingstanken og åpner med linjene: «Jeg ser du står aleine, har alle glemt at det er plass til flere?» Ikke minst mener jeg linjen «kan du lære meg å forstå, kan vi danse litt i dine sko?» treffer kjernen i inkluderingstekningen som pedagogikkmiljøet på NLA legger til grunn.

Vel å merke er dette min tolkning, men jeg tolker dette i retning av en tenkning om det unike menneske som er uerstattelig og enestående. Slik jeg forstår det, handler det om at ingen kan fylle andres plass i fellesskapet, da også bidraget den enkelte kan gi er unikt. Ingen skal trenge å forandre seg for å få anerkjennelse og vi må heller lære å forstå og løfte frem den enkeltes stemme. Mangfoldet må ikke bare anerkjennes, men også omfavnes og ses på som en berikelse. Det finnes ingen forbehold, og så langt går NLA og BlimE som hånd i hanske.

En person er glemt

Det er bare et stort problem. Vi har glemt en person i videoen. Vi har glemt vokalisten og frontfiguren for årets kampanje, nemlig Victor Sotberg. Spør hvilken som helst barneskoleelev om de vet hvem Victor er, og de vil trolig nikke med stjerner i øynene. Han er youtuber, programleder på NRK Super og åpent skeiv. Plutselig blir BlimE og NLA litt mer problematisk. Teksten klinger ikke like godt, og vi må kanskje legge inn noen forbehold. Vår inkluderingstekning gjaldt visst ikke alle likevel.

Man kan selvsagt si at siden forbeholdet bare gjelder for én av de fem i videoen, så er man bare litt uenig. Vi er litt «alternative», men slik jeg ser det, er det riktigere å snakke om kollisjonskurs. Et betimelig spørsmål blir da om NLA delvis (en femtedel) tar avstand fra denne kampanjen: Tenker NLA med sitt verdidokument at nåværende studenter som skal ut i praksis, og at tidligere studenter som skal ut i jobb, skal ta del i denne kampanjen med forbehold? Tenker barnehager og skoler som skal ansette våre studenter at de har med seg en slik tenkning? I så fall vil våre studenter trolig være diskvalifisert for den jobben de skal inn i, og NLA må derfor godta at det stilles spørsmål ved skikketheten som lærerutdanningsinstitusjon. Når det er sagt, håper jeg virkelig at skolene i Norges land er trygge på at våre studenter slett ikke blir opplært til et slikt tankegods.

BlimE kan også illustrere hvordan dette berører ansattes frihet i forskning og undervisning. På flere av studiene i spesialpedagogikk har vi satt opp skjønnlitterære bøker som anbefalt tilleggslitteratur. Her har vi blant annet anbefalt barne- og ungdomslitteratur som på en god måte berører sentrale tema i undervisningsemnet.

LES OGSÅ: NLA-lærere tar grep: Tilbyr samtaler med skeive studenter

En sterk historie om utenforskap

I går var det en gledens dag i vårt hjem. Min yngste datter har nettopp Victor Sotberg som sitt største forbilde. Ikke fordi han er «skeiv» men simpelthen fordi han er den han er. Hun har ventet i måneder på at hans nye bok skulle dukke opp i postkassen, og i går kom den. Ikke nok med det, den kom også signert. Min datter mener dette må bety at han har tatt på boken, og er dermed ganske sikker på at hun nå har hans DNA (vi snakker altså blodfan). To kvelder på rad har jeg lagt henne i seng og lest om Victor.

Det er en sterk historie han forteller gjennom denne barne- og ungdomsboken. Han beskriver helt fra tidlig barndom vansker med å finne seg selv. Han var usikker og engstelig og gruet seg ofte til skolen. Dette kan også min yngste jente (som så mange andre barn) til tider kjenne seg igjen i, og det er nettopp åpenheten fra Victor Sotberg som gjør at han er hennes store forbilde. I tillegg forteller boken også om hvordan han på grunn av sin seksuelle legning har opplevd utenforskap i form av både fysisk og psykisk vold.

Det største paradokset

Slik jeg ser det, er denne boken svært relevant som anbefalt tilleggslitteratur på flere av våre emner på NLA som nettopp tar opp utenforskap og mobbing. Noen vil sikkert si at det ikke legges bånd på de ansatte ved NLA, men bare det at jeg lurer på om det er «greit» å ha denne boken som anbefalt tilleggslitteratur eller om dette vil være i strid med verdidokumentet, er slik jeg ser det et stort problem for forsknings- og undervisningsfriheten.

Det som kanskje er det største paradokset, er når jeg med utgangspunkt i NLAs pedagogikk ligger i sengen og leser denne boken med min datter, stopper opp, snakker om utenforskap, toleranse og at alle mennesker uten forbehold skal kunne være den de er, vet jeg samtidig at jeg er en del av en organisasjon som har et verdidokument som sannsynligvis mener at denne boken er «feil».

LES MER:

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt