Sentrum ser ut til å være akkurat passe, sånn politisk - for meg.

Som kristen kan det være vrient å overføre personlig tro over til poitikk. Det blir mye enklere om man ser på denne overgangen mer som en forpliktelse, enn hva som gavner en selv mest. Mitt utgangspunkt er at politikk handler om fordeling av byrder og goder. Det er et fordelingsverktøy. Med en solid referanse til Kong Salomo, oppstod uttrykket "en Salomonisk dom/avgjørsel". Ikke rart at et realt sentrumsalternativ virker forlokkende når de etablerte alternativene synes å drifte mot polene...

Det femte bud; "Du skal ikke slå i hjel". Punktum!

Så blir da den politiske forpliktelse stående nettopp der. Ikke som en mur mot de man vet lider. Man trenger da virkelig ikke være profet for å se den, eller...?