Verdidebatt

Språktilbudet må kvalitetssikres

Innvandreres evne til å tilegne seg norsk språk belager seg ikke alltid kun på deres vilje og innsats alene.

PÅ KURS: Nevena Fat (foran t.h.) går på norsk-kurs hos LIN. Målet er øke jobbmulighetene med bedre språkferdigheter.  *** Local Caption *** PÅ KURS: Nevena Fat (foran t.h.) går på norsk-kurs hos LIN. Målet er øke jobbmulighetene med bedre språkferdigheter.

Rabia Musavi

Daglig leder, LIN - Likestilling, Inkludering og Nettverk

Rabia Musavi (bildet) er daglig leder, LIN - Likestilling, Inkludering og Nettverk

Regjeringen med arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen i spissen har fremmet forslag om kutt i sosialhjelp for innvandrere som grunnet språkbarrierer ikke får seg jobb, og derfor antas å ikke ville lære språket og straffes deretter. Det som kan virke som et legitimt krav for å sikre integrering, kan i realiteten bli en katalysator for økte sosiale forskjeller. Dette kan ramme de som allerede sliter med språk og økonomi.

I forkant av koronakrisen lanserte SSB en ny rapport om fattigdom i Norge. Forskningen viser en økning på 5.000 fattige barn i Norge fra 2018 til 2019. Fire av ti barn av innvandrere vokser i dag opp under vedvarende fattigdom. Skjerpede språkkrav har gjort arbeidslivet stadig mer utilgjengelig for mange som sliter med å lære språket godt nok. Innvandrere som tidligere stilte sterkt, havner nå nederst i søknadsbunken.

Mangelfullt språktilbud

I over ti år har LIN tilbudt gratis norskkurs til innvandrere som ikke har rett på kurs andre steder. Kurstilbudene våre har alltid lange ventelister. Dette speiler et mangelfullt tilbud som ikke favner alle som trenger det. De som deltar på kursene er innvandrere som etter egen motivasjon oppsøker hjelp til å forbedre sine språkkunnskaper. De er klar over at lave norskkunnskaper er et sentralt hinder på vei inn i arbeidslivet, og for en stabil inntekt. Gjennomgående blant kursdeltakerne er behovet for tilpasset veiledning og hjelp til å kartlegge egne mål. Dette fordi våre deltakere har ulik bakgrunn, ulike forutsetninger og derfor ulike behov. Dette fordrer rom for individuell oppfølging ettersom ikke alle kursløp og læringsstrategier fungerer like godt på alle. Alle LINs brukere kartlegges, og av de flere hundre som deltar på våre kurs og aktiviteter hvert år er det kun en håndfull som ikke har som mål å skaffe jobb etter endt kurs.

LES OGSÅ: Nær halvparten av flyktningene som kom til Tyskland i 2015, er i arbeid

Handler ikke bare om vilje

Den ovennevnte kartleggingen viser noe som ikke fremkommer godt nok i regjeringens forslag. Innvandreres evne til å tilegne seg språk belager seg ikke alltid kun på deres vilje og innsats alene. I likhet med den øvrige befolkningen finnes det lese- og skrivevansker også blant innvandrere. Psykososiale forhold har stor innvirkning på læringsprosesser. Isaksen peker på at norskopplæring må tilpasses den enkelte stønadsmottager og at det skal tas høyde for individuelle forskjeller og utfordringer. Uten å gi konkrete eksempler på hvordan dette skal foregå, overrekkes dette ansvaret til saksbehandlere ved lokale NAV-kontorer.

Det er også verdt å nevne at språklæring baserer seg på mer enn kun kursdeltakelse. LINs observasjon etter koronakrisen er at flere er frustrert over manglende mulighet til å sosialisere seg i samfunnet. Dette i kombinasjon med stengte kurssentre har ført dem flere skritt tilbake i språklæringen. Dette sier noe om nettverkets rolle i språklæring og integrering. Her stiller ikke alle likt. Viktigheten av tilgjengelig nettverk for å forebygge mangelfull integrering og opprettholdelse av det norske språket blir ofte oversett. Her kan ikke den enkelte innvandrer gjøre hele jobben alene.

Kvalitetssikring.

Vi mener at språktilbudene må kvalitetssikres. Dersom minoritetsspråklige ikke tilegner seg gode nok språkkunnskaper i løpet av språkopplæringen, må spesialpedagogiske tiltak vurderes. Hvordan tilbyr man oppfølging av innvandrere med lese- og skrivevansker eller psykiske helseplager, som vil sikre like muligheter som andre kursdeltakere? Hva er i så fall årsaken til at innvandrere ikke lærer seg språket etter å ha deltatt på flere hundre timer med språkopplæring? Evalueringer av voksenopplæringsinstitusjonene må være tilstrekkelig, og kartleggingsprøver, samt nasjonale standardiserte prøver må forekomme på lik linje med øvrige skoleinstitusjoner. Dette vil både motivere skolene til å gjøre en bedre innsats, samt danne grunnlag for tilrettelegging for den enkelte elev.

LES OGSÅ: PR-guru får kritikk for utsagnet «kebabnorsk er ikke godt nok»: – Står for alt jeg har sagt

Nøkkelen til integrering

Forslaget kan ha en positiv effekt, ved at innvandrere som ikke har rett på gratis språkkurs kan få dette behovet dekket. Ventelistene på LINs språkkurs viser at behovet for gratis språkopplæring absolutt er der. Vi ønsker imidlertid å poengtere viktigheten av kartlegging av innvandrere som har fullført sin rett og plikt på språkopplæring. En slik kartlegging bør blant annet avdekke lese- og skrivevansker, samt psykososiale helsefaktorer som kan påvirke evnen til å tilegne seg språk ved normert klasseromsundervisning. I tillegg etterspør vi skolehelsetjeneste lik den man har i øvrige utdanningsinstitusjoner. Eksempler er helsesykepleier og minoritetsrådgivere som kan fange opp alt fra negativ sosial kontroll, vold i hjem og psykiske helseplager. Ungdom benytter helsesykepleier som samtalepartner for å snakke om ting som har stor innvirkning på deres læring. Tjenesten er derfor et viktig tilbud. Det fremstår som et paradoks at slike tjenester ikke tilbys i voksenopplæringene.

Språkopplæring er nøkkelen til integrering i samfunnet, men man blir ikke godt nok integrert uten å bli inkludert. Dersom målet med tiltaket til syvende og sist er arbeid, vil ikke det da være mer bærekraftig å tilby praksisnær og arbeidsrettet språkopplæring? Språkopplæring som en integrert del av arbeidsplassen er et tiltak som både vil motivere flere til å tilegne seg språket kjapt, men også danne grunnlag for videre arbeid, arbeidsnettverk samt bidra til å bedre familieøkonomien.

LES MER:

---

Fakta:

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt