En utfordring til tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik.

Innlegget er underskrevet av 11 ledere for en del kirkesamfunn og kristelige organisasjoner i Norge. Det som forundrer meg som medlem av dagens Kristelig Folkeparti, er ikke navnene på de mange underskriverne av innlegget, men forfatterens navn, som er en hedret partiveteran i Kr. f. som for kort tid siden nesten tok knekken på tobakksfabrikantene i verden. Kjell Magne Bondevik har nå mulighet til å ta knekken på alt snakk i Norge om en tostatsløsning, som var det ultimate målet for Oslo-avtalene». Partiformann Kjell Ingolf Ropstad trenger en oppmuntring i striden med venstrekreftene i partiet sitt.

At Dagfinn Høybråten ikke er mer orientert om Midtøstens historie er kanskje ikke så rart siden hans spesialfelt var på andre områder enn historie. Bibelhistorien burde han derimot være fortrolig med. I likhet med de fleste etniske nordmenn har han tydeligvis ikke satt seg inn i San Remo-avtalen fra 1920-22, heller ikke Sikkerhetsrådets resolusjon 242 fra 1967. En tidligere statsråd i Kjell Magne Bondeviks regjering forventer vi derimot hadde satt seg inn i Bibelhistorien. Der kan vi lese om Israels gjenopprettelse for 3. og siste gang i Kanaans land. Det skjer i våre dager.

Det var oppsiktsvekkende å lese hva en ung kvinnelig norsk-iransk innvandrer fra Teheran, Mina Bai, som nå bor i Oslo, skrev på verdidebatt den 25. september om «Kunnskapsløsheten om Midtøsten i Norge.» Innlegget røper at hun er godt orientert om Oslo-avtalenes havari. Hva hun mener om dem, går frem av det hun skriver om president Trumps fredsplan: «Jeg er stolt av Abraham-avtalen og ser frem til å se Midtøsten blomstre etter denne avtalen, til norske kommentatorers store skrekk og forferdelse.»