Hold Jesus og hans korsfestelse høyest

Ole Martin Rudstaden

Fungerende generalsekretær i Normisjon

Kirkens oppdrag er å formidle Jesus så nye mennesker kommer til tro. Vi skal møtes til gudstjenester, men alt kirken gjør, må også bære med seg et mål om menneskers frelse. Min bekymring er at Den norske kirke ofte framstår mer opptatt av aktivitet enn av hensikten med aktiviteten.

Vi må våge å fastholde det vi tror

Et universalistisk frelsessyn innebærer at det ikke har noe å si for menneskers frelse om de tilhører kirken, det vil si om de har tatt imot Jesus som frelser. Dette er ikke Den norske kirkes offisielle syn, men en god del ser ut til å mene det. Hvorfor har vi kirke da?

Det finnes mange forsøk på å svare på det som bærer med seg viktige dimensjoner ved å være kirke. Det kan være et solidaritetsprosjekt – folkekirken finnes for å arbeide for rettferdighet. Det kan være et selvutviklings- eller opplevelsesprosjekt; det finnes en folkekirke fordi Gud finnes og mennesker trenger å oppleve Gud. Disse prosjektene er absolutt ikke meningsløse. Beveggrunnen for Normisjon er likevel at vi tror mennesker trenger å møte Jesus. Vi mener at kirkens hensikt må være å formidle evangeliet slik at nye mennesker kommer til tro. En kirke som ikke holder dette høyest av sine oppdrag, har sviktet.

Vi ønsker oss ikke tilbake til en tid der predikanter og geistlige delte ut plasser i fortapelsen til både den ene og den andre, men vi må våge å fastholde det vi tror. Vi tror kirken er kirke fordi mennesker trenger å ta imot Jesus og lære sannheten å kjenne, både fordi det er godt for livet nå og fordi det betyr et evig liv sammen med han.

LES OGSÅ: Normisjon prøver seg fram med Bedehusjakten og drive-in bedehus som kan komme dit du er

Vanskelig å tale tydelig?

Mange kan i dag oppleve den norske folkekirken som en kirke som ikke vet hvorfor den finnes. Kanskje er det fordi kirken internt rommer så stor spredning teologisk at det er vanskelig for den å tale tydelig? Etter Kirkemøtets vedtak i fjor om innskrenking av lokalmenighetenes liturgiske frihet kunne det være fristende å tegne karikaturen av en kirke som ikke lenger klarer å holde sammen i teologi og derfor tviholder på formene. Jeg er glad i Den norske kirke og har vondt for å tro at det er det den vil. Utfordringen gis derfor: Sørg for at oppdraget med å formidle Jesus og han korsfestet holdes høyest av alt!