FOLK EIER VIGSELEN!

Halvor Nordhaug (VL 15.09) protesterer mot at jeg sier at «i dette perspektiv kan kirken bare ha ett syn, nemlig at alle som ønsker det, skal bli ønsket velkommen til å inngå ekteskap.» Med dette vil jeg peke på at en slik praksis forkynner en teologi for folk flest, som tar utgangspunkt i deres situasjon. Der hvor kirkene før var stengt for likekjønnede, er alle nå åpne for dem. De blir tatt imot med de samme ordene som alle andre: «Dere er kommet hit til for å inngå ekteskap. Vi er samlet her for å glede oss med dere. Vi skal høre deres løfter til hverandre og be om Guds velsignelse over dere og over hjemmet dere.” Dette er en velkomst som ikke er 50%, men 100 %.

I denne sammenheng er det ikke avgjørende at det finnes en annen liturgi som fortsatt utelukker likekjønnede. For det er de som vil gifte seg som går først! Prester og teologer med et annet syn kan ikke stoppe en vigsel. Kirken, ved prosten, er forpliktet til å finne en prest som vil vie dem i deres lokale kirke.

Avstemningen på Kirkemøtet var, som Nordhaug sier, et kompromiss mellom to ulike teologiske syn, forhandlet mellom teologer og kirkeledere. Men resultatet var at de slapp evangeliet løs og gav vigselen til alle folk. Nå er den folkets eiendom. Uten at Kirkemøtet var klar over det (?), etablerte det en praksis som var uttrykk for en «teologi nedenfra», som tar utgangspunkt i folks situasjon.