Sudans modige snuoperasjon

Det er ikke så ofte man kan dele gode nyheter når det gjelder trosfriheten i land hvor det skjer forfølgelse av kristne . Desto hyggeligere er det når det kommer gode nyheter fra Sudan, et land som inntil nå har vært rangert som nummer sju på Åpne Dørers World Watch List. Og Sudans to millioner kristne, som har tålt mye under al-Bashirs islamiststyre, er forsiktige optimister.

Publisert Sist oppdatert

Siden president al-Bashir ble avsatt ved et statskupp i april i fjor har det ikke manglet på regjeringens vilje til å oppheve lover som bryter med menneskerettighetene. Tidligere i år ble for eksempel offentlig pisking avskaffet, kjønnslemlestelse ble forbudt og dødsstraff for frafall fra islam ble avskaffet.

Fredsavtale med krav om trosfrihet. Et av målene for Sudans nye ledelse har vært å skape fred med de mange opprørsbevegelsene i landet. Tidligere denne måneden undertegnet regjeringen en fredsavtale med en fraksjon av opprørsgruppen SPLM-N i Addis Abeba. I avtalen erkjennes det at «Sudan er et multietnisk, multireligiøst og multikulturelt samfunn», og at målet er et demokratisk land hvor alle innbyggeres rettigheter blir ivaretatt. Derfor skal Grunnloven «baseres på et skille mellom religion og stat, hvor innbyggernes rett til selv å bestemme tro blir respektert». For mange av opprørerne, som har opplevd al-Bashirs intoleranse i praksis, har dette vært en forutsetning for i det hele tatt å diskutere en fredsavtale med regjeringen i Khartoum.

Islamisering, sharia og terror. Men disse endringene skjer på en heller dyster bakgrunn. Omar al-Bashirs statskupp i 1989 ble starten på en brutal islamisering av landet, hvor straffeloven av 1991 blant annet innførte steining og amputasjon som straffemetode. Al-Bashirs politiske mål var 'ett land, én religion (islam), én kultur (arabisk) og ett språk (arabisk)'. Dette skapte konflikt både med afrikanske muslimer i Darfur, som ikke ville overta arabisk kultur og språk, og nubiske kristne som verken ville konvertere til islam eller ta til seg arabisk kultur og språk. Kirker ble revet og stengt, kirkelig eiendom konfiskert og pastorer og evangeliserende kristne ble idømt lange fengselsstraffer.