Når teologien rangerer mennesker

Andreas A. Nordvang-Sandvold Fosby, kapellan i Østerås kirke

Aud V. Tønnessen, dekan på Det teologiske fakultet, UiO

«Dette er helt imot Guds skaperordning,» uttalte nylig sokneprest Bjarne Gustad i Kautokeino om ekteskap mellom likekjønnede. «Ekteskapet er ikke en sekulær kontrakt, men Guds skaperordning,» uttalte Knut Alfsvåg, Anne Birgitta Kvelland og Morten D. Stærk i Vårt Land i 2017.

Selv om Kirkemøtet i 2017 vedtok innføringen av en ny vigselsliturgi og dermed radikalt endret debatten om ekteskapet, er det fremdeles vanlig å høre at ekteskap mellom likekjønnede er mot Guds skaperordning. Guds skaperordning fremholdes som noe som er uforanderlig og evig, som ligger fast fra begynnelsen av, da Gud skapte verden. Det ligger en skjult trussel i henvisningen, å bryte med Guds skaperordning vil føre til ødeleggelse og kaos.

«En gudløs teologi»

Men hva er denne ordningsteologien? Den kan knyttes til en teologisk nyorientering i Tyskland på 1800-tallet. I en periode med sosial og politisk uro, ble ordningsteologien et svar som la vekt på religionens stabiliserende betydning av samfunnet. Eksisterende sosiale og politiske ordninger ble guddommeliggjort og gjort statiske og a-historiske. Ordningsteologien var en reaksjonær, politisk teologi som legitimerte status quo.

Den norske teologen Inge Lønning har beskrevet ordningsteologien som en gudløs teologi, der skaperordningene overtar den skapende Guds plass. Den danske teologen og presten Jens Christian Bach Iversen har kritisert ordningsteologien for å være «Kristusløs», en teologi som ser bort fra Kristi åpenbaring, som opphøyer tidsbestemte samfunnsstrukturer og utelukker den nye lov gitt av Kristus.

LES OGSÅ: Elise Kruse: «Vi kan lære mye av de menighetsmedlemmene som blir - selv når de er uenig med presten»

Ordningsteologien er politisk

Ordningsteologien har spilt en viktig rolle innen konservativ teologi og bidratt til å sementere samfunnsordninger gjennom å guddommeliggjøre dem. På den måten gir den en alternativ forståelse av de historiske endringene ulike samfunnsordninger og institusjoner har hatt. Det skapes et bilde av at noe er uendelig og uforanderlig, tross av at flere av disse ordningene er blitt avskaffet eller endret.

I dag er det mest tydelig i forbindelse med ekteskapssyn, men tidligere snakket man gjerne om stat, nasjon, folk, rase og kvinners underordning under mannen som Guds skaperordninger. Henvisningen til ekteskapet mellom mann og kvinne som Guds skaperordning betyr derfor å aktivere en teologi som er politisk og som opphøyer visse samfunnsordninger som guddommelige og dermed unndrar dem kritisk vurdering. Når ekteskapet beskrives slik, blir det plassert inn i en sammenheng der alt som utfordrer det, får status som trussel mot Guds vilje. Det ble tydelig da utkast til ny felles ekteskapslov var ute på høring i 2007.

Fremstilles som trussel mot samfunnet

Forslaget om felles ekteskapslov og likekjønnet ekteskap ble i flere av svarene fra kirkelige organer fremstilt som en trussel mot samfunnet og individ. Agder Bispedømmeråd la til grunn at det heterofile ekteskapet var en «grunncelle» i samfunnet og Guds ordning. Likekjønnet ekteskap ble samtidig beskrevet som en «konfliktmodell», og det ble fremstilt som en fiendtlig og krigsliknende handling når man sikret homofile og lesbiskes rettigheter ved å «annektere ekteskapsinstitusjonen». Bispemøtets flertall la vekt på kjønnspolariteten som konstituerende for ekteskapet og at dette ekteskapet var en Guds skaperordning. Med metaforer som varslet fare, kaos og potensielt uoversiktelige katastrofer advarte man mot likekjønnet ekteskap og kalte det et «sosialt, kulturelt og økologisk eksperiment med konsekvenser vi neppe overskuer».

LES OGSÅ: Halvor Moxnes: Tiden ute for å behandle ekteskap som et spørsmål om teologisk syn

Ordningsteologien er grunnleggende sekulær

Ordningsteologiens logikk bygger på en spenning mellom orden på den ene siden og kaos på den andre. Den bygger også på en form for guddommelig naturliggjøring av samfunnsordninger, der teologi og natur overlapper, som når man omtaler ekteskapet som en samfunnets «grunncelle», eller når kjønnspolariteten blir gjort konstituerende for ekteskapet, og slik også for samfunnet.

Til ordningsteologien hører også en iboende rangering av noe(n) som over- og underordnet. Tidligere refererte man til Guds gode og evige skaperordning for å begrunne at kvinnen var underordnet mannen, eller at noen raser og nasjoner var overlegne andre. I dag er det det heterofile samlivet som er overordnet det homofile og lesbiske. Ordningsteologien absolutterer noen samfunnsordninger over andre, men som kritikerne har påpekt er det en politisk teologi som er grunnleggende sekulær. For å gjenta Inge Lønning: I ordningsteologien er det «skaperordningene som overtar skaperens plass i Gudstroen».

LES MER:

[ Soknepresten advarte konfirmanter mot homofili, abort og kjønnsskifte. Slik svarer han på kritikken ]

[ Biskop beklager sokneprests konfirmasjonstale: – Det har blitt forferdelig mye uro ]

[ Vil stenge kirkedøren for homofile som vil gifte seg ]

---

Fakta:

---