Hatprat, kristne og ytringsfriheten

Endringsforslagene går ut på å utvide paragrafene til å inneholde «kjønnsidentitet» eller «kjønnsuttrykk», samt en endring fra «homofil legning» til «seksuell orientering». Spesielt den første delen er problematisk. For det første innebærer det at særinteresseorganisasjonen FRIs kontroversielle teorier om kjønnsidentitet blir direkte tatt opp i norsk lov. For det andre vil det medføre at det er en persons subjektive opplevelse av kjønn og seksualitet som kan bli grunnlaget for straffedommer. Når en lovbestemmelse mangler definerte, objektive og kvantifiserbare parametere, men isteden skal baseres på et hvert individs følelser og ulike toleransenivå, vil loven bli uforutsigbar. Det blir da vanskelig å vite hvor bredt endringsforslagene vil treffe. § 185 vil videre, ifølge endringsforslaget, utvides med en strafferamme på inntil 2 års fengsel.

I et teologisk perspektiv er det problematisk. Man har grunnlag for å tenke at forkynnelse av et konservativt syn på kjønn og ekteskap, muligens kan rammes av en slik ordlyd. Hvor bredt den favner er faktisk helt i det blå, ettersom § 185 kun skal tolkes innskrenkende ovenfor Grunnlovens § 100 (om ytringsfrihet). Det er uansett klart at det er en formulering som kan komme til å kneble helt akseptable og allerede beskyttede ytringer på grunnlag av et innbilt hat mot subjektive opplevelser av kjønn og seksualitet. Det er ingen som ønsker at mennesker skal oppleve hat og urimelig diskriminering. Det finnes allerede lovgivning som sikrer LHBTIQ+-personers rettigheter, og det finnes et vern mot hatefulle ytringer. Likevel må man erkjenne at dette endringsforslaget gjennom sin problematiske formulering og subjektive forankring, kan ramme betydelig bredere enn tilsiktet, og også ramme ytringsfriheten til helt alminnelige kristne og andre religiøse grupper. Det er ikke vanskelig å tenke seg at den nye bestemmelsen kan misbrukes til å angripe religionsfriheten.

Utover det finnes det også et stort prinsipielt problem med proposisjonen, som angår alle, uavhengig av religiøs tilhørighet. Grunnlovens § 100 om ytringsfrihet er et bolverk for vårt demokrati og vår frihet. Retten til å kunne ytre seg uten at det skal få strafferettslige følger, er det som skiller vårt samfunn fra autoritære og totalitære samfunn. Denne retten er så grunnleggende at vi gjerne tar den for gitt. Men det finnes mange mennesker i verden i dag som ikke har det slik. De er underlagt et meningstyranni som i varierende grad av brutalitet kuer menneskers mulighet til å leve fritt. Ytringsfriheten er unektelig veldig viktig.