Verdidebatt

Mangfold i Den ­norske kirke har en pris

Som kvinner og prester er det også oss Mikael Bruun og hans meningsfeller vil reservere seg mot. Likevel støtter vi et teologisk mangfold i Den norske kirke der det også skal være rom for meninger som hans.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Marthe K. Østerud 
Primstad, sokneprest i Kampen 
(Stavanger domprosti)

Anne Lise Matre, sokneprest i Høle (Sandnes prosti)

Vi er to av de 45 prestene som har skrevet under på anerkjennelsen av Mikael Bruuns rett til å reservere seg mot å feire gudstjeneste og nattverd sammen med kvinner som er ordinert til prestetjeneste. Vi har lest innlegget til de tre teologistudentene i Vårt Land, og vi føler sterk trang til å berolige dere: Kirken kommer til å ta imot dere med åpne armer! Som kvinner og prester er vi på ingen måte en del av kirkens B-lag av prester, vi er fullverdige medlemmer av kirkens presteskap på lik linje med våre mannlige kollegaer.

Samarbeidsnekt er ikke et jevnlig tema

Vår arbeidssituasjon som kvinner og prester er på ingen måte dårligere enn for våre mannlige kollegaer. Det er ikke slik at man vil møte daglig motstand. Tvert om opplever vi våre mannlige kollegaer som viktige støttespillere og medspillere. Skulle man oppleve å ha en mannlig kollega som er mot kvinnelige prester på nabokontoret, bør man kunne forvente at vedkommende er profesjonell. Dette behøver ikke (og bør ikke!) være et jevnlig tema. Det er ingen grunn til å ta sorgene på forskudd!

LES OGSÅ: «Har prisen for mangfold blitt for høy», spør biskop

Vi har også fått sårende kommentarer

Vi jobber også begge i menigheter som består av svært forskjellige mennesker og sammen med kollegaer i et bispedømme som har et mangfold av teologiske meninger. I menighetene vi har jobbet og jobber i har vi dessverre opplevd at noen lar være å komme til gudstjeneste når vi som kvinner leder den. Vi har også begge vært teologistudenter og har opplevd sårende kommentarer rundt det å være kvinne og studere til å bli prest.

Med disse erfaringene er det ikke bare lett å støtte Mikael Bruun og hans meningsfeller. Det er ikke uten kostnad vi sier at de bør få lov til å mene at vi ikke har en plass som prester i Den norske kirke. Derfor skjønner vi at kvinner kan oppleve det som vanskelig at noen menn har lyst til å reservere seg. Vi synes det kan være vanskelig selv!

Støtten vår er prinsipiell

Grunnen til at vi skrev under på leserinnlegget der vi støtter Bruun er dermed ikke fordi vi synes det er lett, den er prinsipiell: Vi ønsker at det skal være et mangfold i kirken vår, også i meninger og teologi. Vi i kirken flagger at den skal være preget av mangfold, toleranse og inkludering. Da kan ikke dette bare være honnørord vi kaster om oss med. De må følges opp med handling og fylles med mening! Mener vi at det skal være rom for mange syn i Den norske kirke, må vi faktisk gå til det skrittet og åpne opp for meninger vi er sterkt uenige i. Og godtar vi deres standpunkt, må vi også være forberedt på at det følges opp med et handlingsspråk som kan virke sårende på oss.

Vi er ikke enig i Bruun sin aksjonsform, at han markerer motstand ved nattverdsbordet, det ville vi selv ikke gjort. Men hvis han mener det er det eneste rette for å markere sitt teologiske syn og han mener det er teologisk grunnlag for det, så må vi respektere det. Til gjengjeld trenger vi da at noen skisserer opp gode kjøreregler som ivaretar begge parter.

LES OGSÅ: Biskop Halvor Nordhaug: «Dramatisk å nekte kvinneprestmotstandarar i DNK»

Mangfoldet har en pris

Mangfold og inkludering har på den måten en pris, men skal vi smykke oss med ord som mangfold og inkludering, da må vi kanskje også betale den prisen. Hvis vi ikke er villige til å betale prisen bør vi være såpass ærlige og si at kirken faktisk ikke bør være preget av mangfold og inkludering. Da må vi si at det bare er rom for meninger som samsvarer med flertallet. Vi ønsker oss derimot en mangfoldig kirke der det reelt sett er rom for ulike teologiske syn og ulike meninger- også når det koster!

I Den norske kirke er det nå så store motsetninger at spørsmålet stadig kommer: Hvem må ut? Kan en kirke med så store spenninger holdes sammen? Vi tror vi må se på kirken på en annen måte enn som en ordinær arbeidsplass. Dere rører ved det når dere sier at dere har fått Guds kall til å arbeide i kirken. På samme måte fikk Jesus sine disipler et kall til å være med i disippelflokken. Her fantes både tolleren Levi og Simon Seloten. I samme gruppe. Sprengstoffet i forholdet mellom disse to må ha vært en stadig kilde til uro. Levi og Simon Seloten gikk neppe til hverandre for å søke oppmuntring og trøst når de trengte det. Heldigvis var det ti andre i gruppa - i tillegg til Mesteren selv. Vi som arbeider i Den norske kirke i 2020 kan neppe forvente at menighetene og bispedømmene våre skal være så mye mer harmoniske enn disippelflokken.

LES FLERE SAKER I DEBATTEN OM KVINNERS PRESTETJENESTE:

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt