Innstillingen fra Kirkerådets administrasjon om å avvikle det betydelige driftstilskuddet til KIFO som et ledd i denne ressurssikringen, kan vurderes noe ulikt. Sett fra et virksomhetsperspektiv, er det fullt ut legitimt at en virksomhet som Den norske kirke utvikler en strategi for forskning og utvikling, og like legitimt er det at man sikrer ressurser til disse strategiske ambisjonene.
En slik strategi og satsning må naturligvis virksomheten selv eie og prioritere rammer for, selv om man konkurranseutsetter betydelige midler til andre aktører. Kirkerådet har i samme saksfremlegg også tatt til orde for et løft i offentlige utlysninger av forskningsmidler.
Ut fra et forsknings- og utviklingsperspektiv er det fornuftig og å forvente at en seriøs kunnskapsaktør legger opp til åpne utlysninger av forsknings- og utviklingsmidler når disse midlene har et vesentlig omfang, som i dette tilfellet. Begrunnelsen for dette er rett og slett at dette åpner opp for en sunn og kvalitetsdrivende konkurranse mellom et mangfold av ulike kompetente aktører. At et mangfold av aktører gis anledning til å utvikle spenstige prosjekter og nyskapende løsningsforslag i en anbudsrunde, vurderes i andre sammenhenger som en styrke, ikke som en svakhet eller en utilbørlig binding av forskningen.
Kirkerådet er naturligvis klar over at eventuelle begrensninger av forskningen bare vil bidra til å svekke forskningens kvalitet og legitimitet. Dette vil også enhver forsker og forskningsinstitusjon være seg meget bevisst. Men å lage utlysninger med tydelig profil og klare bestillinger, tilhører rett og slett oppdragsforskningens natur. Skulle man i andre enden få svar og resultater fra forskningen som man som virksomhet synes er ubehagelig, ja da må man som ansvarlig virksomhet ta konkret og begrunnet stilling til den fremførte kritikken. Det faktum at man i det hele tatt utsetter seg for potensielt kritisk forskning, er derimot uttrykk for et velfungerende system for kunnskapsproduksjon.
Kirkerådet skal derfor ha ros for at man setter seg høye mål for forskning og utvikling med relevans for egen virksomhet, og at man gjennomgår forvaltningen av offentlige overføringer med tanke på å styrke seg som en strategisk orientert kunnskapsaktør. Dette er å rigge seg for fremtidens utfordringer, og vil kunne posisjonere Den norske kirke som en aktiv aktør i møte med et mangfold av kirkeforskningsaktører som har vokst frem de siste tiårene, både sammen med og uavhengig av KIFO.
Bård Mæland
Rektor
VID vitenskapelige høgskole