Islams to ansikt

"Hvis islam er en farlig og voldelig religion, hvorfor er da muslimer flest bra og fredelige mennesker?" spør Erling Rimehaug.

Rimehaug er en mer belest og reflektert mann enn de fleste. Men i denne artikkelen opplever jeg at han nærmest fremtrer som i villrede, og bare tar til etterretning at islam har mange ansikt reflektert i troende muslimer.

Jeg mener at de mange kan deles i to "ansikt". Spørsmålet Rimehaug setter frem, løses om man leser Koranen og Hadith. Muhammed sa svært mye bra og godt om hvordan vi mennesker skal bygge en god karakter og være mot hverandre. Fredelige muslimer prøver å holde fast ved det. Så lenge man ikke blir rekruttert eller truet til å ta del i noe annet, vil vel de fleste velge det.

For problemet er at samme mann også kom med trusler om vold, utøvelse av vold og oppfordring til vold for å forsvare sin lære. Bruk av trusler, vold og krig for å forsvare Allahs ære, og islam overalt hvor den har fått feste, er dessverre fremtredende i Koranen og enda mer i Hadith og islams historie. Det roses og oppfordres til, og det loves stor belønning til de som legger ned livet sitt i slike handlinger. Voldelige muslimer prøver å være tro imot det. Slik blir det helt naturlig to grupper troende; fredelige og voldelige.

Alle kristne kirkesamfunn har tatt et tydelig oppgjør med såkalte korstog og andre ugjerninger i kristendommens navn. Det er vel allment anerkjent at problemet ikke bunnet så mye i seriøs bibeltolkning, som kombinasjonen av geistlig og politisk makt. Når bibeltolkningen ble allemannseie ved boktrykkerkunsten, - og det ble skille mellom geistlig og politisk makt - forsvant de groveste mulighetene for slike misbruk av makt og vold. I tillegg har alle kristne kirkesamfunn også tatt et tydelig oppgjør med Luthers holdninger og omtale av jøder og bønder, og andre utsagn som var helt ute av kurs.