Verdidebatt

Norsk vegansamfunn: Derfor er veganisme et livssyn

Når vi i Norsk vegansamfunn nå stifter et livssynssamfunn, er det ikke uten grunn. Veganisme er et livssyn store deler av våre liv sentreres rundt. Det er i praksis en utvidelse av humanismen der dyrene også får plass rundt bordet - men ikke på det.

Samuel Rostøl, Henrik Kjellmo Larsen, Solfrid Løkke, Ailo Aasen, Jon Vegard Venås, Elin Kvandal, Steffen Althand

Styremedlemmer i Norsk vegansamfunn

Anne Dæhlen Østen

Medlem i Norsk vegansamfunn

I sin essens er det å være veganer en ikke-handling. Veganisme er en motvekt mot den rådende ideologien i samfunnet om at dyr kan utnyttes fritt på våre premisser. Vi ønsker et samfunn som tar avstand fra unødig utnyttelse av dyr i alle sine former, både til matproduksjon, klesproduksjon, kosmetikk og så videre.

Spørsmålet blir da: kan en ikke-handling være et livssyn? Svaret er ja. Fordi selv om veganisme kan anses som en ikke-handling, har den et sett etiske og moralfilosofiske fundamenter som iverksettes gjennom helt klare og tydelige handlinger og en veldig tydelig livsføring.

LES OGSÅ: Reagerer kraftig på at veganere kan få støtte som livssynssamfunn: – Hva blir det neste? spør Sp

Menneskene har et unikt moralsk ansvar

Veganisme er et livssyn basert på ikke-vold. Veganere har et ønske om å unngå å skade eller utnytte andre levende vesener - så langt det lar seg gjøre.

Ifølge stortingsproposisjonen som ligger til grunn for den nye Trossamfunnsloven, skal et livssyn kjennetegnes av å ha «et sammenhengende syn på menneskets plass i tilværelsen og sentrale etiske spørsmål». De veganske verdiene omfatter sentrale verdier knyttet til mennesket og hvordan vi forholder oss til verden rundt oss. Veganisme må derfor omfattes også av den nye Trossamfunnsloven som etter planen skal tre i kraft fra år.

Det veganske livssynet tar utgangspunkt i den humanistiske filosofien. Vi bygger derimot videre på denne, fordi der humanismen plasserer mennesket i sentrum, anerkjenner veganismen at også alle andre dyr står i sitt eget sentrum. Likevel er mennesker i en særstilling - vi har enorm makt over dyr. Nettopp dette gjør at mennesker, ifølge vårt livssyn, har et unikt moralsk ansvar for å ikke påføre dyr unødig lidelse.

Det er uforenelig med vår filosofi å drepe dyr unødvendig

Den klareste konsekvensen av dette, mener veganere, er at mennesker ikke har rett til å utnytte eller drepe andre levende individer unødig. Definisjonen av det veganske synet tydeliggjør også denne pragmatiske og nødvendige innstillingen; Veganisme er en levemåte som søker å ekskludere, så langt som mulig og praktiserbart, alle former for utnyttelse av og grusomhet mot dyr for mat, klær eller andre formål. Nøkkelen til den pragmatiske innstillingen ligger i ordene så langt som mulig.

Av den grunn er det ikke umoralsk for løven å drepe og spise byttedyr for å overleve, heller ikke for et menneske som risikerer å sulte i hjel å ta et liv. Dersom det oppstår situasjoner hvor ens eget eller andres liv avhenger av det, kan det å ta liv forsvares. For de fleste mennesker er derimot det å utnytte dyr ikke noe vi gjør for overlevelse. Å sende griser i gasskammer og nyklekkede kyllinger inn i en kvern fordi man synes egg og bacon smaker godt, er uforenelig med en vegansk moralfilosofi. Hvis det er unødvendig, anser vi det som umoralsk å drepe.

LES OGSÅ: Norsk Vegansamfunn har blitt livssynssamfunn. – Jeg savner en helhetlig livsanskuelse, sier Joys

Våre ritualer og symboler

Veganisme er et religionsuavhengig livssyn. Dette betyr at vi ikke ekskluderer mennesker om de også er religiøse så lenge deres religiøse praksis ikke krever at de på en eller annen måte utnytter dyr. Som humanismen har heller ikke veganismen noen skrifter eller sannheter hevet over kritikk. Likevel, selve grunnsteinen - definisjonen av veganisme - har ikke forandret seg nevneverdig siden den ble fastsatt i 1988.

Vårt livssyn praktiseres ikke bare når vi holder roseseremonier foran slakterier, eller når vi er vitner for dyrene på vei til sin død. Gjennom å avstå fra å inkludere animalske produkter i vår livsførsel, praktiserer vi vårt livssyn hele døgnet.

Norsk vegansamfunn har i lengre tid også organisert møter og treff for veganere der vi kan komme sammen over et vegansk måltid og samtale om veganisme, og hvordan det er å leve som veganer i et samfunn som i stor grad ikke deler våre synspunkter. Dette er et tilbud som vil øke i omfang i takt med vår vekst i årene som kommer.

Det ligger ingen trosbekjennelse i veganismen, eller dåp som må bekreftes gjennom konfirmasjon. På tross av dette har vi dialog om det er ønskelig eller nødvendig å kopiere religiøse seremonier slik andre livssynssamfunn har gjort. For oss handler ikke en seremoni om hva som gjøres, men hva den symboliserer. Mat er det tydeligste symbolet på veganisme. Så å spise sammen kan være et eksempel på en symbolsk handling der det å dele et måltid bekrefter felles livssyn og tilhørighet.

Vi deler kloden med dyrene

Veganisme som livssyn, og Norsk Vegansamfunn som livssynssamfunn, har sitt fundament i at det å drepe og utnytte dyr, om det ikke står om overlevelse, er unødvendig. Vi anser den vitenskapelige metoden som den beste måten å forstå verden rundt oss. Vår oppgave er å gjennom en fakta- og forskningsbasert tilnærming og et voksende fellesskap gjøre det enklere både å bli og å være veganer.

Det handler ikke om oss som veganere. Det handler om at du som samfunnsborger skal ha mulighet til å begynne å reflektere over hvordan vi som samfunn behandler de andre dyra vi deler denne kloden med.

LES MER:

---

Fakta:

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt