Kan veganere være et livssynssamfunn?

Norsk Vegansamfunn (NVS) har registrert seg som livssynssamfunn, og sier det betyr at de kan få den samme statsstøtten som andre livssynsorganisasjoner får i dag. Generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Ingrid Rosendorf Joys er ikke like sikker.

– Fylkesmannen vil få mye å bryne seg på når han eller hun skal vurdere søknaden deres, sier hun.

Joys: NVS krysser av noen av kriteriene

Hovedargumentet til NVS for at de kan regnes som et livssynssamfunn er at både Den europeiske menneskerettskonvensjonen og likestillings- og diskrimineringsombudet har slått fast at veganisme er et livssyn. Joys mener likevel at i konteksten av å bli et støtteberettiget livssynssamfunn, er det ikke like enkelt å slå fast at NVS er et livssynssamfunn.

– Hos NVS har jeg ikke klart å finne den helhetlige livsanskuelsen som gir et felles moralsk rammeverk for medlemmene, bortsett fra veganisme. Det kan se ut som om det handler mye om dyr, og ikke så mye mer enn det. Samtidig vil jeg ikke være skråsikker på dette fordi de kan krysse av noen av kriteriene for å være et livssynssamfunn, sier Joys.

Kriteriene hun sikter til handler blant annet om tradisjonelle oppfatninger om hva et livssyn er, og ikke minst på hvilket grunnlag fylkesmennene vurderer om man er et livssynssamfunn eller ikke. Det handler om et livssynssamfunns formål, deres utøvelse, og om de besvarer store etiske spørsmål eller sier noe om menneskets mål eller plass.

LES OGSÅ: Flukten fra Hillsong fortsetter – nok et pastorpar slutter

Sammenlikner likeverdstanken med Human-Etisk Forbund

Fylkesmennene må fra nyttår forholde seg til den nye tros- og livssynsloven. I stortingsproposisjonen som har ledet frem til denne loven, står det at en livssynsoppfatning kjennetegnes ved å ha «et sammenhengende syn på menneskets plass i tilværelsen og sentrale etiske spørsmål». Dette er noe Joys etterlyser hos NVS:

– Det er vanskelig å se for seg en livsanskuelse som bare skal forholde seg til forholdet til dyr. Human-Etisk Forbund har en livsanskuelse som handler om menneskets mål og mening, de har en ide om en etikk. De religiøse har en livsanskuelse som handler om livet her og nå, men også om det hinsidige og om en gud eller en kraft. Hvordan dette passer inn hos veganismen, vet jeg ikke.

Den nyutnevnte lederen for NVS, Steffen Tretvoll Althand, mener det blir feil å avfeie dem som et livssynssamfunn fordi de ikke har et uttalt mål eller mening for mennesket.

– Humanismen og i og for seg de største religionene har mennesket plassert i sentrum av virkelighetsoppfatningen. Vi plasserer i sentrum i alle som er i stand til å oppleve livet sitt sammen med mennesket, sier Althand.

Joys mener at både Human-Etisk Forbund og trossamfunn i større grad treffer tradisjonelle spørsmål knyttet til livssyn.

– Vi er vant til å definere livssyn ut fra religiøse termer. Human-Etisk Forbund sier de er ikke-religiøse og at de tror på likeverd mellom mennesker. Skal man overføre dette til veganisme, så er dette med likeverd kanskje det nærmeste man kommer – at dyr og mennesker er like mye verdt.

Trosloven fokuserer på felles utøvelse og ikke innholdet i livssynet

I den nye loven står det at livssynssamfunn skal defineres som «sammenslutninger for felles utøvelse av livssynet». Hovedmotivet for loven er å legge til rette for praktisering av livssynet, og i loven står det da at støtten bør rette seg mot felles utøvelse av livssyn, og «ikke mot innholdet i en tro eller et livssyn».

– Hvordan ser deres utøvelse ut?

– Vi støtter hverandres praktisering av livssynet vårt. Vegansk kosthold og forbruk er viktige moralske valg, men de er vanskelige å overholde i et samfunn fundert på utnyttelse av dyr, svarer Althand.

I loven står det også at livssyn gjerne vil ha sammenkomster for utøvelse eller utvikling av livssynet gjennom møter, meditasjon, ritualer eller liknende.

– Dagens lovtolkning er sentrert rundt tradisjonelle religioner. Vi kan fortsatt ha et tydelig formål og virksomhet selv om vi ikke har rituelle handlinger når vi møtes, slår Althand fast.

Joys: – Hva med de som er religiøse som er veganere?

Tidligere denne uken sa stortingspolitiker Jenny Klinge (Sp) til Vårt Land at NVS var en «livsstilsorganisasjon». Dette er en distinksjon Joys har forståelse for.

– Jeg tror det er viktig å tenke at en vegansk livsstil ikke er nok til et å konstituere et livssyn, i hvert fall ikke et livssynssamfunn. Det finnes også mange veganere som er enten kristne, ateister eller sikher, noe som gjør dette enda mer utfordrende.

Althand mener argumentet om forskjellige religiøse tilhørigheter, er urimelig.

– Det blir litt som å si at vi trenger ikke alle disse kirkesamfunnene, for alle tror på Jesus. Det blir søkt å avvise oss fordi vi har verdier som er like med det andre tros- eller livssynssamfunn har, sier han.

Argumentet til Joys kan likevel få praktiske konsekvenser. For å få statsstøtte for et medlem kan ikke medlemmet være en del av et annet tros- eller livssynssamfunn.

– Hva synes du om å bli kalt en «livsstilsorganisasjon», Althand?

– Det blir å sette vognen foran hesten, for å bruke et ikke-vegansk uttrykk. Det er ikke kostholdet som gjør oss til veganere, men det at vi er veganere gjør at vi må velge et kosthold ut fra det synet. Det er litt som at kristendommen ikke handler om å gå i kirken på søndag, men om hvordan du lever livet ditt.

LES MER:

* Veganisme anerkjent som livssyn

* Ropstad: Snart klare til å hente barn fra Moria

---

Fakta:

• 30. august stiftet Norsk Vegansamfunn (NVS) seg som et livssynssamfunn. De håper de kan få statsstøtte gjennom kompensasjonsordningen for tros- og livssynssamfunn.
• NVS' formål er å fremme dyrs rettigheter og interesser gjennom å stille kritiske spørsmål til behandlingen av dyr i samfunnet og promotere en vegansk levemåte.
• Både Den europeiske menneskerettskonvensjonen og Likestillings- og diskrimineringsombudet fastslår at veganisme er et livssyn.

---