Når fest blir dom

Jeg så en festkledd menighet og spente konfirmanter. Jeg hørte salmesang og bønn. Så kom prekenen. Sokneprest Bjarne Gustad advarte mot skilsmisse, homofili, abort og kjønnsskifte. Det er i seg selv imponerende å klare å dekke alle disse temaene i én preken, men soknepresten tok de ti bud til hjelp, og temaene kom som forklaringer til budene.

I Den norske kirke har vi ulikt syn på mange ting. Blant annet både skilsmisse, homofili, abort og kjønnsskifte. Både soknepresten, de som deler hans syn og de som ikke gjør det, har anledning til å la sitt syn komme til uttrykk i undervisning og forkynnelse. Det er det ikke tvil om. Det betyr imidlertid ikke at det alltid er like klokt å bruke prekestolen til dette, og kanskje særlig ikke på en konfirmasjonsdag, en festdag i familien, kirken og i lokalsamfunnet.

Preken er i all hovedsak enveiskommunikasjon. Tilhøreren gis ikke mulighet til å gå i debatt med predikanten, han eller hun får uforstyrret og uimotsagt komme med sitt budskap. Det er derfor spesielt viktig å utvise skjønn i forhold til hvordan man uttaler seg om et hvert sensitivt spørsmål fra prekestolen, - under enhver omstendighet. Det som er spesielt forstemmende i denne saken er at soknepresten bruker konfirmasjonsdagen som en anledning til å bringe dom over mennesker i kirkebenken. Det fremstår som blottet for empati og omsorg for enkeltmennesket og for menigheten.