Konfirmantundervisning og kvinneprestmotstandere - Vårt Land og Nordhaug på feil spor

Av et oppslag i VL 2. september fremgår det at foreldre til konfirmanter i Sogndal ikke vil ha kvinneprestmotstanderen Mikael Bruun som konfirmantlærer. I en kommentar 3. september omtaler konst religionsredaktør Kruse dette som en form for gjensidig boikott, og maner til fred: «På et eller annet tidspunkt er vi nødt til å slutte å reservere oss mot hverandre og hverandres holdninger.» Tilsvarende gjengis Nordhaug slik: «Jeg lurer på hvor dette samfunnet havner om vi skal ha det perspektivet at vi ikke kan bli undervist eller snakke med noen som har et annet syn enn meg selv.»

Problemet med begge utsagn er et de ikke tar høyde for en tredje part, nemlig konfirmanten, og det mandat denne tredje parts foreldre har, hva angår barnet/den unges oppdragelse og undervisning. At de overser foreldrenes mandat, leder både avisen og biskopen på feil spor.

Spenningen mellom skolens og foreldrenes mandat er et kjent og kjært tema i norsk skolehistorie. Svaret på Nordhaugs spørsmål fikk vi allerede ca 1860, da P A Jensens lesebok ble innført i folkeskolen. Siden den ikke bare inneholdt bibelhistorie, men også lesestykker relatert til naturfag, historie og geografi, fikk foreldre i Jarlsberg starte egne skoler, muligens etter at de først måtte etablere egne dissentermenigheter. Etter hvert ble kristne privatskoler en fanesak for kristenfolket. Svaret til Nordhaug er altså at man åpner for alternative ordninger når det dreier seg om undervisning av mindreårige. Bergen kristne grunnskole og Kristelig Gymnasium i Oslo kan saktens oppfattes som institusjonalisere boikottaksjoner overfor offentlige skoler, men få om noen tenker slik – sikkert heller ikke Vårt Land og Nordhaug. Men begge kan få problemer med å forsvare kristne friskoler dersom de ikke justerer kursen.