PF - En fagforening kun for prester med korrekte meninger?

Martin Enstad og Presteforeningen (PF) er ivrig etter å fraskrive seg de såkalte kjørereglene som har sikre et ok samarbeidsklima mellom kvinnelige prester og prester som av teologiske grunner mener at prestekallet er for menn. Sokneprest Bruun og flere andre står for noe som ikke er "inn" lenger. Domprost Lægdene som startet denne debatten hevder at det å mene kvinner ikke har adgang til prestetjeneste ikke hører hjemme i 2020 - logisk sluttet blir det da slik at prester som mener dette heller ikke hører hjemme. Logikken til Lægdene er altså: vi har noen som mener noe vi ikke liker, noe som er diskriminerende. Løsningen blir da å diskriminere dem, og å stenge dem ute, istedenfor. Er det en raus og åpen folkekirke verdig?

Noen vil gjerne innvende at det er nokså trangsynt å mene at kvinner ikke har adgang til prestetjeneste. Men prester som mener dette jobber i Den norske kirke (Dnk), samarbeider godt med både kvinnelige og mannlige kollegaer og medarbeidere. De gjør en viktig og god jobb i en tid da det i større og større grad er pensjonistene som holder prestetjenesten flytende. Har Dnk råd til å miste unge prester som Mikael Bruun?

Martin Enstad nevner ikke sokneprest Bruun og situasjonen i Sogndal direkte - men den ligger klart mellom linjene. Godt og likestilt arbeidsmiljø er viktig og lovfestet. Men i iveren etter å poengtere dette stempler PF prester som Bruun og andre som de som lager dårlige arbeidsvilkår. Er det en fagforening verdig?