Ringer skoleklokka for alle?

Tove Linnea Brandvik

Forbundsleder i Norges Handikapforbund

Det finnes noen dager vi aldri glemmer, som markerer et veiskille i livet. I disse dager har tusenvis av norske barn en slik dag: Første skoledag. Dagen for nyinnkjøpte ransler og spisse, ubrukte blyanter. Dagen for glede, spenning og en hel mage full av sommerfugler. Men også dagen der mange skal få det endelige beviset på at de ikke hører til der de trodde. At fellesskolen ikke er for alle likevel.

Elever med rullestol

En undersøkelse fra forskningsinstituttet IRIS og Norges Handikapforbund (2013) viser at åtte av ti skoler har fysiske barrierer som stenger funksjonshemmede elever ute. For mange elever er barrierene så store at det ikke er mulig for dem å begynne på nærskolen sin. Da hjelper det ikke at alle vennene går der. Da må du gå et annet sted. Til en skole som kanskje ligger langt unna. Fordi dette er den eneste skolen i byen som er bygget slik at det er mulig å komme inn døra med rullestol.

I 2009 fikk vi en lov som sier at samfunnet skal bli tilgjengelig for alle. Skolebygg skal prioriteres, ble det understreket. Hvis målet er å skape et samfunn der skolene er tilgjengelige for alle, så virker ikke den loven. Norske skoler er nesten like lite universelt utformet i dag som de var før loven kom. Og selvfølgelig er de det. For det er ikke lover som endrer samfunnet. Det er politikernes prioriteringer.

LES OGSÅ: Mor: «Var hjemmeskole med tre barn utfordrende? Prøv et multihandikappet barn i åtte uker»

Inkludering koster

Lover er viktige. De sender et tydelig signal om hva slags samfunn vi vil være. Det trenger vi. Men ordene i lovteksten er ingenting verdt hvis de ikke følges opp med handling og penger til å realisere rettighetene.

I norsk offentlighet snakkes det mye om fellesskolen og fellesskapet. At alle skal med. At alle er like viktige. Da må vi sørge for at vi lager et samfunn der det faktisk er fysisk mulig for alle å delta. Det har vi på ikke i dag. Selvfølgelig vil det koste penger. Det vil koste masse, men det har likestilling og store samfunnsreformer gjort til alle tider. Tenk bare på barnehageutbyggingen. Eller innføringen av betalt foreldrepermisjon. Kjempedyre reformer, som vi likevel aldri ville vært foruten. Og hvorfor ville vi ikke det? Fordi det vi har vunnet, er hundre ganger mer verdt enn det vi har investert.

Ubetalelig fellesskap

Slik tror jeg det er med et universelt utformet samfunn også. Et samfunn som er tilgjengelig for alle sine innbyggere, som gir alle mulighet til å delta og bidra, blir et rikere samfunn på alle måter. Og verdien for den seksåringen som likevel får gå på skolen med vennene sine? Som slipper å føle seg som en feilvare det ikke er plass til i fellesskapet? Ubetalelig.

Denne uka klinger skoleklokker i hele landet. Jeg håper politikerne kan bruke litt av valgkampen som starter denne høsten, til å diskutere hvordan vi kan sikre at neste gang skoleklokka ringer inn til skolestart, - da ringer den for alle.

LES MER OM FUNKSJONSNEDSETTELSER:

[ Ny undersøkelse viser utfordringene Ranveig og andre blinde møter under korona: – Jeg lever litt i beredskap ]

[ «Mens diskriminering mot kjønn og rase setter fyr i aktivismen, får funksjonshemmede bare noen blaff» ]

[ Gagan Chhabra: «En funksjonshemning er kun et fall på ski unna. Bør vi ikke da bygge et Norge hvor alle kan delta? ]

[ Organisasjoner for funksjonshemmede: «På tide med likestilling for verdens største minoritet» ]

---