Kampen for et liberalt demokrati

Tysklands nære historie gir noen erfaringer vi kan lære av for å holde det liberale demokratiet levende i møte med ulike former for totalitarisme. Høsten 2019 ble det markert at det var 30 år siden Berlinmuren falt. Frihet kunne igjen pustes inn av mennesker som hadde levd sine liv bak jernteppet. Høsten 2020 er også et viktig markeringsår – det er 30 år siden Tysklands gjenforening og DDRs definitive endelikt. Etter diktaturets fall skulle en felles stat finne sin form - bygd på en modell om det liberale demokrati.

I august 1990 var jeg fersk utvekslingselev i Tyskland. Jeg var 17 år og møtte et land og en nasjon midt i et viktig tidsskille. Europeisk historie skulle skrives når Tyskland igjen skulle bli ett land. En av de første festene jeg var på denne høsten, var en gjenforeningsfest 3. oktober. En gjeng ungdommer var samlet for å markere dagen da DDR ble strøket av det politiske kartet, og den nye tyske forbundsrepublikken ble en realitet. Jeg husker godt at det var en underlig stemning på festen. Mange i både Vest-Tyskland og det gamle DDR var avventende til det raske gjenforeningsprosjektet. Kom det for tidlig, ville det bli umulig å få til i praksis, ville folk klare å forenes, kom det til å koste for mye? Ville Tyskland bli for mektig? Spørsmålene var mange, usikkerheten var stor.

For en politisk interessert ungdom fra Norge var det sterkt å se og oppleve den tunge arven mange tyskere kjente på etter totalitære regimer, brutale kriger og et jernteppe som hadde skapt fysiske grenser mellom familier og gamle venner. Sorgen mange kjente på over å ha vært forhindret fra å ferdes fritt over landegrensene i årtier opplevdes som stille og tung. Sterke følelser var i sving – traumatiske opplevelser i den totalitære staten DDR lå der som åpne sår.