Det nærmer seg Stiklestad jubileum
Kan ikke Stiklestadsjubileet om ti år også få lov til å handle om kristendommens betydning for Norge?
HILDE GUNN SLOTTEMO, professor i historie, Nord Universitet har allerede startet diskusjonen om Stiklestad jubileet som skal finne sted om ti år. I et leserinnlegg på VG i dag (onsdag 29.juli) kalt 'Slag på Slag - Stiklestad mot 2030', spør hun om hva vi egentlig skal feire under jubileet. Hun svarer selv: «Svaret er egentlig ganske enkelt: Vi feirer kunnskapssamfunnets refleksjoner om hvordan fortida stadig endrer betydninger».
Slottemo gir selv et eksempel på fortolkning av historien. Hun skriver: «Selv om slaget i 1030 ikke primært handlet om religion, men snarere var et spørsmål om kontroll, herredømme og nasjonal råderett, ble det senere fortolket som en kamp mellom kristne og hedninger. Olav ble gjort til helgen av ei kirke som trengte å legitimere sin makt og posisjon i samfunnet».
I innlegget tar hun opp nasjonalstatens bygging på 1800 tallet og nazistenes bruk av vikingetiden. Det er et fravær av å ta opp betydningen som kristendommen har hatt for landet. Kristendommen knyttes spesifikt opp mot negative utsagn slik som: «Det nasjonale og det hellige ble koblet sammen i fortellingene om Olav. Dette er problematisk i et globalisert samfunn med et mangfold av religioner og livssyn». Men hvorfor er det et problem? De fleste nasjoner og kulturer har både trekk ved seg, og hendelser som er unikt for deres historie. Slik er det også for Norge når det gjelder Stiklestad.
Bestill abonnement her
KJØP