Verdidebatt

Et forsvar for organisasjonsbladet

Hvis man spiser lunsj med organisasjonens toppledere hver dag, er det ikke lett å drive med uavhengig journalistikk overfor dem.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Martin Eikeland

Kommunikasjonsleder i Det norske misjonsselskap

Skal frivillige organisasjoner finansiere magasiner og tidsskrifter som driver med uavhengig og kritisk journalistikk? Spørsmålet er blitt aktualisert gjennom en beslutning i Sjømannskirken om at deres blad Hjem ikke lenger skal være uavhengig av organisasjonens ledelse.

Som redaktør i Misjonstidende – hovedorganet til Det norske misjonsselskap (NMS) – ønsker jeg å komme med et forsvar for Sjømannskirkens vedtak og for organisasjonsbladenes eksistens. Jeg mener at kristne organisasjoner er tjent med en mediestrategi der et hovedorgan er en viktig del av helheten.

• LES OGSÅ: Norsk Redaktørforening: «Oppsiktsvekkende at Hjem ikke lenger skal følge Vær Varsom-plakaten»

Unik talerstol

I forbindelse med koronarestriksjonene har vi i NMS opplevd at behovet for Misjonstidende har vært større enn noen gang. Når myndighetene nedla forbud mot alle offentlige møter, var konsekvensen for oss at vi ikke hadde noen mulighet til å komme i direkte kontakt med våre folk.

For å nå denne store gruppen mennesker, er NMS så heldige å ha et hovedorgan som blir sendt til omkring 17.000 adresser. For oss er Misjonstidende en unik talerstol som vi brukte for alt den er verd i denne krisesituasjonen. For at våre folk skulle være oppdatert om situasjonen til NMS og misjonsarbeidet i våre 15 samarbeidsland utga vi også et ekstranummer. Gjennom Misjonstidende har organisasjonen fått ut helt nødvendig – og livsviktig – informasjon.

Kunne ikke en slik informasjon like godt vært gitt gjennom et magasin som er fristilt fra organisasjonen? Selvsagt er det mulig, men hvis et uavhengig blad skal beholde sin integritet er det redaktøren – og ikke organisasjonslederne – som avgjør hvilket budskap som skal formidles gjennom magasinets spalter.

Samme lokaler

Jeg vil også påpeke noen helt åpenbare praktiske og prinsipielle problemer for et uavhengig magasin som eies av en organisasjon.

Svært mange organisasjoner har sine medieavdelinger under samme tak som hovedkontoret. Det betyr at bladets redaktør og journalister har fri adgang til lokalene som den organisasjonen man også skal drive kritisk journalistikk overfor.

Spesielt problematisk er dette hvis magasinet også har tilgang til organisasjonens arkiver. Da vil journalistene fritt kunne grave i analoge og digitale arkiver. Dette er vanskelig å kombinere med en journalistikk som skal være uavhengig.

Lunsj med lederen

Videre er det et problem at de redaksjonelle medarbeiderne har samme dataanlegg som eierorganisasjonen. Det virker påfallende tilknyttet hvis en journalist som arbeider uavhengig har en adresse som for eksempel slutter med nms.no, normisjon.no eller sjomannskirken.no.

De sosiale bindingene kan også være et problem for en redaksjon som skal arbeide uavhengig. Hvis man spiser lunsj med organisasjonens toppledere hver dag, er det ikke lett å drive med uavhengig journalistikk overfor dem.

Prinsipielt blir det et uoverstigelig problem hvis redaksjonsmedlemmene også deltar på allmøter og digitale fellesplattformer hvor det blir presentert taushetsbelagte opplysninger. Når redaksjonsmedlemmer deltar i slike fora, betyr det også at de ikke kan arbeide som uavhengige journalister med en rekke saker.

• LES OGSÅ: Fagpressen: – Sjømannskirken definerer seg ut av journalistikken

Agenda 3:16

Jeg føler også behov for å avlegge Agenda 3:16 en visitt. Bladets redaktør uttaler seg positivt om at hun styrer etter Redaktørplakaten. Jeg vil imidlertid påpeke at Agenda 3:16 har en annen rolle enn et organisasjonsblad.

Normisjon fortjener honnør for at de bruker ressurser på å utgi et magasin som sette spørsmål om tro og tanke på dagsorden. Men Agenda 3:16 kan ikke sammenlignes med for eksempel Misjonstidende.

Givernes midler

Fra NMS sin side er det grunn til å understreke at vi ikke ønsker å legge noen begrensinger på den uavhengige pressen. Vi strekker oss langt for å gi innsyn i våre prosesser og arkiver.

Men når vi skal fastlegge vår mediestrategi, spør vi oss hva som er etisk riktig bruk av innsamlede midler. De pengene som gis til NMS, ønsker giverne skal settes direkte inn i arbeid rundt om i verden. Vår kunnskap om våre giveres ønsker styrer også vår mediestrategi.

LES MER:

Vårt Land mener: Det er tankevekkende at kristne organisasjoner overlater betente saker til eksterne medier

Styreleder i Brunstad Christian Church: «Vi risikerer å bli misforstått, stigmatisert og diskriminert»

Ansatte mener Sjømannskirken ber dem om å ligge lavt med Pride-engasjement

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt