Verdidebatt

Hustad Nilsen viderefører gammelt BCC-grums

I årevis har forkynnelsen til BCC handlet om at verden er farlig og mørk, mens menigheten er det eneste stedet du kan være lykkelig. Den tradisjonen viderefører Hustad Nilsen.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Anonym

Vårt Land kjenner forfatterens identitet

Etter å ha lest «Heis kristenflagget!» av Berit Hustad Nilsen, styreleder i Brunstad kristne kirke (BCC), i Vårt Land 5. juli, klarer jeg ikke å la være å si noe.

Det er mulig jeg overtolker her, men Hustad Nilsen får det til å høres ut som om samfunnet er i sterkt moralsk forfall. Hun mener at barn og ungdom, via media og TV-serier, blir presentert for et bilde av at kjærlighet og lykke handler om å skifte partner og prøve litt av hvert. Hva som ligger i «litt av hvert» får man selv spekulere i, og det gir jo Hustad Nilsen mange muligheter til å hevde at hun er misforstått, slik hun beskriver at hun risikerer å bli ved å uttale seg om dette.

Hvilke TV-serier hun mener må vi også spekulere i, og jeg lurer jo veldig på hvilke hun tenker på når hun sier at barn får dette bildet via media og TV-serier. Personlig kjenner jeg ikke så mange barn som leser eksempelvis VG, og det er heller ikke så mange TV-serier for barn som tar for seg temaet seksualitet.

De eneste jeg kan komme på i farten er Newton som har program om puberteten, og så finnes det også en serie for barn som handler om å hindre og avdekke seksuelle overgrep. Er det disse Hustad Nilsen refererer til som noe umoralsk?

• LES OGSÅ: BCC bygget TV-studio og flyttet påskeleir til nett. Nå vil de dele studioet med andre kirkesamfunn

Det er viktig å tørre

Hustad Nilsen skriver: «I en tid hvor ungdom fores med inntrykk av at det er helt greit og fint å ha ulike partnere, og gjerne eksperimentere med det seksuelle, må vi tørre å fortelle barna våre en bedre vei. De må se at det finnes kjærlighet som holder. En kjærlighet som tåler, som tilgir, som ikke tar slutt, og som er bibelsk. »

Ja, det er viktig å tørre. Det er viktig å tørre å snakke om seksualitet. Om et hvert spørsmål, eller enhver nysgjerrighet om seksualitet besvares med «det er for mann og kvinne i et ekteskap», hvor tror du da barn og ungdom henter sin informasjon?

Det er fint med kjærlighet som holder, tåler, tilgir og ikke tar slutt. Jeg tror så godt som alle syns det, og jeg tror også at de fleste forsøker å lære barna sine dette, men så er det også viktig å vite at det ikke er alt man skal tåle og tilgi heller. Det finnes historier om kjærlighet i BCC som tålte, varte, og tilga langt mer enn den burde.

Bryt ned tabuer og frigjør mennesker

Så er det jo heller ikke slik at det ikke finnes, bøker, filmer og serier om livslang kjærlighet eller bibelsk kjærlighet. Det finnes mye av det, men man legger gjerne bedre merke til det som er ment å provosere eller som tøyer grensene.

Litteratur, kunst, og film har gjennom tidene ofte tatt opp aktuelle tema og fungert samfunnsutviklende, og har skapt noen strømninger i sin samtid. Så kan man selvsagt være uenig i om man liker den utviklingen eller ikke. Eksempler på temaer som har blitt skrevet om, og som det har skjedd en utvikling ved er blant annet stemmerett for kvinner, mulighet for skilsmisse, likestilling for kvinner, og så utrolig mye mer.

I vår tid er tema som homofili, likestilling, kjønnsidentitet og seksualitet aktuelt. Slik jeg ser det handler det aller mest om å kjempe frem rettigheter på områder der det fremdeles mangler. Det handler om å bryte ned tabuer og gjøre alle til friere mennesker.

Utroskap er ikke vanlig

Nå har ikke jeg fordypet meg i seksualvaneundersøkelsene, men jeg tror ikke folk flest holder på med det Hustad Nilsen kaller «litt av hvert», men det kan jeg jo heller ikke vite med mindre hun spesifiserer hva hun sikter til.

Folk flest tenker ikke at utroskap er bra. I Dagsnytt 18-sendingen som Hustad Nilsen selv refererer til sier forsker Bente Træen: «Nordmenns holdninger til utroskap er like restriktive i dag som de var for 30 år siden. Nordmenn flest heier ikke på utroskap.»

Videre sier forskeren: «Vi har målt siden 1987. Det vi ser er stabilitet. Det er ikke flere i dag som er utro enn det var i 1987 når vi hadde den første store seksualvaneundersøkelsen. Dette viser veldig mye av hvor sterkt monogamiet og forestillingen om tosomheten står i vårt samfunn.»

Til tross for at det er enkelte TV-serier, bøker, filmer og avisartikler som tar for seg grensesprengende saker, så viser undersøkelser altså at det ikke ser ut til å gjøre noe som helst med nordmenns holdninger til utroskap.

• LES OGSÅ: Ny podkast frå Vårt Land: Brunstad Christian Church møter Hjelpekilden til verdiduell

Manipulering som før fra BCC

Så hva er det egentlig Hustad Nilsen vil frem til? For meg virker det som om hun forsøker å gi inntrykk av et samfunn i moralsk forfall, som slett ikke er noe samfunn i moralsk forfall?! En splittelse der det strengt talt ikke er noen splittelse?

Dette er for øvrig BCC eksperter på. Forkynnelsen deres har i årevis dreid seg om å skape et dystert, mørkt og farlig bilde av «Verden». «Verden» er det de kaller alt uten for menigheten. Samtidig opphøyer de sitt eget samfunn, og at det bare er her man er trygg og kan bli lykkelig.

Så her kan det se ut som om Hustad Nilsen viderefører det hennes forgjengere har holdt på med. Jeg syns det minner mer om gammelt grums enn rent flagg.

Utroskap=Homofili?

Jeg lurer på om Hustad Nilsen mener at den eneste kjærligheten som er verdt noe, må være bibelsk, og at den bare er forbeholdt en relasjon mellom mann og kvinne? For det skriver hun flere ganger, at det er kjærligheten mellom mann og kvinne hun vil verne om. Og dette blander hun inn i en tekst om utroskap og umoral.

Så hva sier hun egentlig? At et forhold mellom to av samme kjønn, som varer, som tåler, som tilgir og som ikke tar slutt, er umoral? For det er litt det jeg sitter igjen med etter å ha lest dette. At hun setter et salgs likhetstegn mellom utroskap og homofili. Det er stygt gjort syns jeg, men jeg har sikkert misforstått.

Risikerer trusler og utfrysning

Som tidligere BCC-medlem ser jeg at dagens ledelse har begynt å legge seg på en mer åpen linje. De sier at det er ytringsfrihet også i menigheten. Det gleder meg stort, men forandring skjer ikke over natten.

Det er en slags «indre justis» i trossamfunnet som fremdeles forholder seg til gamle uskrevne regler, og mennesker som sier lederskikkelser i BCC i mot, risikerer å motta trusler som blir kalt formaninger fra medlemmer av BCC, og familiemedlemmer som er med i menigheten risikerer å bli holdt til ansvar for kritiske ytringer som noen i familien utenfor har kommet med.

Slik blir familier på innsiden gjerne satt i en skvis der de må velge mellom menigheten eller familie på utsiden av trossamfunnet. Det er stort sett trossamfunnet som vinner, og jeg har ikke noe ønske om å miste min nærmeste familie. Derfor er dette innlegget publisert anonymt.

LES MER OM BCC:

---

Fakta:

---

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Verdidebatt