Ottosens dobbeltkommunikasjon

Halvor Moxnes

Professor emeritus, Teologisk Fakultet, UiO

Vi som lyttet til podkasten «Ottosen og generalen» med biskop Kari Veiteberg opplevde en imponerende innsats av biskop Kari. I møte med kritiske spørsmål snudde hun situasjonen med sin kunnskap og innsikt. Hun fikk frem sine synspunkter på misjon, Bibel og Jesus på en måte som var troverdig og forståelig i møtet med dagens problemer. Særlig var hennes initiativ til å lese Bibelen og ta opp konkrete bibeltekster god, og viste at NLMs informasjonsleder Espen Ottosen og generalsekretær Øyvind Åsland, ikke har noe monopol på å tolke Bibelen. At de etterpå ville gjøre seg til dommere over biskopens kristendom må ha vært et forsøk overfor sine tilhengere på å skjule nederlaget.

Ottosen sprer tvil

Etter podkasten spurte Vårt Land (10.juni) Ottosen: «Aksepterer de biskop Kari Veiteberg som kristen?» En skulle tro at det var uproblematisk, på tross av all uenighet, å svare på det med et enkelt: «Ja, selvsagt.» Men Ottosen brukte hele syv setninger på svaret. Det er en utrolig oppvisning i dobbeltkommunikasjon som maktbruk. Resultatet er at han hele tiden sprer tvil om biskopen «virkelig» er kristen, uten å si det direkte.

Han starter med å signalisere at det er et problem. 1: «Det er litt vanskelig å svare på.» Han vil ikke gi noe svar, men i fortsettelsen skaper han et inntrykk av at «dette er bare noe hun sier»: 2: «Eg erkjenner at ho vedkjenner seg som kristen.» Når han først har plantet mistanken, kan han koste på seg den politiske floskelen som alle som vil unndra seg ansvar for hva de har gjort, kommer med, 3: « noko eg tek på alvor.»

Hva er «klassisk kristen teologi»?

Men han tar det ikke mer på alvor enn at han kommer med en ny mistanke. Her fører Ottosen inn et nytt punkt, han definerer «kristen» som å stå for, 4: «det eg vil kalle for ein klassisk kristen teologi.». Her hører nok ikke Ottosen det han selv sier, for han innrømmer at han vil måle Veiteberg etter det «eg vil kalle for ein klassisk kristen teologi.»

«Klassisk kristen teologi» er et fint slagord, som Ottosen vet vil gi gjenklang i hans kretser. Men hva betyr det? I et teologistudium vil vi tenke på teologi utviklet av klassikere som Augustin, Thomas Aquinas, Luther, Kierkegaard, Bonhoeffer, og mange flere. Dette er den teologien som er videreført og utviklet i de store, gamle kirkesamfunnene som de katolske, ortodokse og protestantiske kirker. Dette er en tradisjon som lutherske biskoper kjenner godt, så Ottosen må nok tenke på noe annet når han viftet med signal-flagget «klassisk kristen teologi». Det er et slagord av samme type som «bibeltroskap,» som forstås av «insidere.» Det omfatter tydeligvis ikke den teologien som på basis av klassikerne er utviklet i de siste tiårene: frigjørings- og feministisk teologi, teologi for skaperverk og inkludering, og som har stor oppslutning i Den norske kirke.

LES OGSÅ: Ottosen og Åsland i NLM: – Biskopens problematiske teologi

Noe igjen for Gud?

Dermed er biskop Veiteberg (sammen med store deler av den norske kirke) så godt som dømt. 5: «det må eg vedgå at eg framleis er usikker på,» seier Ottesen. Og da er det bekvemt å ta dobbeltkommunikasjonen til kjente høyder fra kristelig retorikk, 6: «Samstundes er det ikkje mi oppgåve å godkjenne eller stemple trua til andre menneske som mindreverdige.» Det er fint, men hva kommuniserer et slikt utsagn etter leddene foran?

Da er det bare siste ledd igjen. 7: «Det overlet eg til Gud.» Men er det da noe særlig igjen for Gud? Hvis Ottosen var i tvil gjennom hele denne syvleddede kjeden av dobbeltkommunikasjon, burde han heller nøyd seg med dette ene svaret: «Det overlet eg til Gud.»

Vranglære-skremsel

I etterhånd har Ottosen møtt massiv kritikk for sine uttalelser på sosiale medier: og han beklager nå at han problematiserte spørsmålet om biskop Veiteberg er kristen (VL 16.06). Men beklagelsen går ikke lenger enn at Ottosen og Åsland nå trekker fram vranglære-skremselet. Igjen dobbeltkommuniserer de. De spiller ut det største kortet i kirkelige konflikter, men det viser seg at de har ikke stort å fare med. «Vranglæren» nedskrives til at «vi mener at hennes teologi, hennes samlivsetikk og hennes bibelsyn er problematisk.» Dette er noe som folk flest vil snakke om som uenighet. Og dessuten er ikke disse standpunktene «hennes.» Veitebergs teologi, samlivsetikk og bibelsyn deles av de fleste biskoper, prester og legfolk i Den norske kirke, og er grunnlag for kirkelig praksis vedtatt av Kirkemøtet. Så hvis «Ottosen og generalsekretæren» vil bruke vranglære-stempelet for å skille ut biskop Veiteberg fra resten av kirken, vil de ikke lykkes med det.

De må leve med at standpunktene deres har liten gjennomslagskraft i Den norske kirke. Den blir ikke sterkere ved at flere ledende NLM-medlemmer, som generalsekretær Åsland, har meldt seg ut av kirken. Da må de finne seg i at de blir sett på med forundring når de oppkaster seg til kontrollinstans for denne kirken.

LES MER:

• «Ottosen og eg bør heller samarbeida om å få barn i Syria heim til jul»

• Biskop Veiteberg drar vår empati i tvil

• Dette var ikkje ein biskop verdig, Kari Veiteberg