Furuli kan skape et jordskjelv

Niels P. (Pseudonym)

Tidligere eldste i Jehovas vitner

Det skjer i disse dager et lite jordskjelv i visse kretser innenfor Jehovas vitner, både i Norge og i ledelsen i Walkill, New York. Nordmannen Rolf Johan Furuli, tidligere lektor i semittiske språk ved Universitetet i Oslo, har vært en viktig representant for Jehovas vitner gjennom mange tiår og innehatt en rekke verv i trossamfunnet. I tillegg har han vært brukt som rådgiver og kilde av trossamfunnets ledelse og redaksjonsutvalg. Nå har han gitt ut en bok der han kritiserer ledelsen, «det styrende råd», for maktmisbruk og for å styre trossamfunnet i en mer «militant» retning.

[ LES OGSÅ: Tar internt oppgjør med toppledelsen ]

Sprengstoff

Furuli skriver i sin bok at den «ikke er et angrep på Jehovas vitner», noe det er viktig å merke seg: Han tror fortsatt på Jehovas vitners teologi og deres relativt bokstavelige tolking av Bibelen. Og han tror at Jehovas vitners verdensomfattende menighet er «den eneste sanne religion». Dette synet argumenterer han utførlig for i første del av boka. Men så kommer sprengstoffet: Jehovas vitners ledelse i New York, «det styrende råd», er ikke innsatt av Gud! De har feiltolket Jesu ord om «den tro og kloke tjener» i Matteus 24,45 (som de anvender på seg selv), og dessuten har de gjort stor skade på trossamfunnets medlemmer ved å innføre «menneskebud» – og urettmessig utstøtt de som ikke lydig har overholdt disse budene.

LES OGSÅ: – Jehovas vitner bryter med menneskerettighetene

Kaller eldste diktatorer

Jesus sa om «den tro tjener» at han skulle gi resten av Jesu disipler «mat i rett tid». Det er bred enighet på tvers av konfesjonene om at dette dreier seg om åndelig føde. Hos Jehovas vitner blir imidlertid den åndelige føden servert ferdigtygd og fordøyd. Det forventes at menigheten sluker føden uten innsigelser, fordi «maten kommer fra Jehova», som man gjerne sier. I praksis kan man faktisk sette likhetstegn mellom Jehova (Bibelens Gud) og det styrende råd, fordi det er rådets til enhver tid gjeldende tolkning av Bibelen som regnes som Guds vilje. Dermed kan ikke enkeltvitnene selv vurdere om de skal sende barna sine i en bursdagsfeiring, nyte en sigar, besøke slektninger som har meldt seg ut av trossamfunnet, eller stemme ved et valg. For dette har det styrende råd allerede fastslått er i strid med Guds vilje.

For utenforstående kan det være underlig at noen vil gi fra seg sin personlige frihet, kanskje sin integritet, i slike private spørsmål. Som Furuli skriver: «GB [Det styrende råd] tror de har rett til å diktere vitnene etter sitt eget forgodtbefinnende og til og med overstyre samvittigheten til de enkelte vitnene. Men dette er et angrep på den kristne frihet som Paulus nevnte i Galaterne 5.1. Ingen eldste har en slik rett.» (Side 11, min oversettelse).

Jehovas vitner har ikke prester, men eldste som fører tilsyn med menighetene på lokalt plan, og som håndhever trossamfunnets regler. Alle slike eldste er i sin tur underordnet de åtte eldstebrødrene i Walkill, New York som kaller seg det styrende råd – og som ifølge Furuli i de senere årene har gjort seg selv til diktatorer. Han illustrerer det slik: Hvis en katolikk i dag forlater Kirken og blir et Jehovas vitne, «blir han del av en organisasjon som er mer hierarkisk og mer diktatorisk enn den katolske kirke» (side 13).

39 grunner til å bli utstøtt

Som mange utenforstående har fått med seg, risikerer det enkelte Jehovas vitne å bli ekskludert (utstøtt) av venner og familie hvis de bryter levereglene til det styrende råd. Det har de risikert helt siden ordningen ble innført i 1952. Nå er Furuli enig i at det finnes grunnlag i Bibelen for å utstøte medlemmer av menigheten på visse vilkår, men han finner bare elleve slike vilkår i Bibelen. Til sammenligning inneholder «eldsteboka» fra 2019, altså den nyeste utgaven av instruksjonsboka til de eldste, hele 39 grunner til å ekskludere. Furuli skriver eksplisitt at det var nettopp denne siste utgaven av eldsteboka som fikk begeret til å renne over for ham.

Jeg syns det er verdt å merke seg spesielt én av de 39 tingene man kan bli utstøtt for i Jehovas vitner, som Furuli nå kritiserer: at man melder seg ut. En som simpelthen melder seg ut, må nemlig forvente at venner og slektninger over natten slutter å hilse på ham og omgås ham. Furuli mener, som mange utenforstående, at dette er høyst urimelig: ikke bare fordi det er riktig å ha respekt for enkeltmenneskets frie overbevisning og valg av religion, men fordi han mener det ikke finnes noe grunnlag i Bibelen for å behandle en utmeldt på samme måte som de menneskene Bibelen kaller «onde», og som må utestenges av menigheten (1. Korinter 5,13). En konsekvens av denne regelen er at det sannsynligvis er tusenvis av mennesker over hele verden som lar være å melde seg ut av Jehovas vitner, selv om de gjerne skulle gjort det, fordi de ikke orker konsekvensene av å bli behandlet som «onde». En annen konsekvens er at trossamfunnet fortsetter å innkassere statsstøtte for slike medlemmer, i land som har offentlige tilskuddsordninger for trossamfunn.

LES OGSÅ: Jehovas vitner risikerer ekskludering hvis de stemmer ved valg

Skaper skjelv

Mannen som nå utfordrer Jehovas vitners styrende råd fra sitt hjem i Larvik, har 60 års fartstid i trossamfunnet. Han har vært leder for lokale eldsteråd, han har holdt kurs for andre eldste over hele landet, tjent som såkalt reisende tilsynsmann (en slags regionsjef) for vitnene i Norge fra 1965 til 1974 og har også i de senere årene vært mye brukt som taler, noen ganger hovedtaler, ved Jehovas vitners stevner. Men det er Furulis akademiske meritter som gjør at han skiller seg ut: Han oppgir selv at han er kyndig i hele tolv oldtidsspråk, og han har skrevet en doktoravhandling som ga en ny forklaring av verbalsystemet i klassisk hebraisk. I tillegg er det hans studier av babylonsk og bibelsk kronologi Vakttårnet langt på vei har basert seg på, når de i de senere årene har argumentert for sin utregning av at endetiden begynte i 1914. Rolf Furuli har altså i mange tiår har vært en stemme mange Jehovas vitner lytter til, også ledelsen i New York.

Derfor vil den kunnskapsrike og vel ansette eldstebroren nå helt sikkert skape noen skjelv internt i Jehovas vitner. Samtidig er det ingen ting som tyder på at Furuli ønsker å skape en utbryterreligion: Han sier fortsatt, merkelig nok, at Jehovas vitner har «den eneste sanne religion», og han oppfordrer alle sine medvitner å bli værende i menigheten. Ikke desto mindre har han hengt opp sine teser på «kirkedøren»; han har skrevet en grundig og ærlig analyse av hva det er ved Jehovas vitners nåværende ledelse som han mener er galt, skadelig og i strid med Bibelen. En analyse som kan føre til en reaksjon fra menigheten. Furuli skriver selv mot slutten av boka: «Selv om GB (det styrende råd) har et overtak på meg, så er det min samvittighet som har fått meg til å skrive denne boken, og jeg overlater dommen til Jehova» (side 327).

Forfatteren skriver under pseudonym. Vårt Land er kjent med vedkommendes identitet.

LES MER:

[ Jehovas vitner forsvarer eksklusjoner i svarbrev til Fylkesmannen ]

[ Jurist: Ta statsstøtten fra alle trossamfunn ]

[ Eks-vitne: Jehovas vitner hvitmaler ]