Verdidebatt

Unngår vi ‘norsk syke’?

Koronakrisa viser hvor usunn kapitalisme er for mennesker og natur. Pandemien må være en vekkelse hvis vi skal unngå mer oljeavhengighet og «norsk syke».

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Mailiss Solheim

Sekretær for Rødts 
miljø- og nærings-
politiske utvalg

Koronakrisa viser hvor sårbart et verdenssamfunn bygget på stadig økende forbruk av jordens ressurser, uten hensyn til beredskap eller bærekraft, kan være. Nedbygging av natur i ­stadig større fart gjør at flere og nye sykdommer øker i utbredelse­ og overføres lettere fra dyr til mennesker.

Resultatet avslører samtidig hvor usikre markedssamfunn er. Mens mange i yrkene vi nå anerkjenner som samfunnskritiske ofte har lavest lønn og dårligst arbeidsvilkår, klarer markedsøkonomien ikke seg mer enn et par uker når mange ikke kan gå på jobb, og vi ikke kan bruke, kaste eller reise stadig mer.

Vi står ovenfor et historisk øye­blikk

Men idet markedets svikt truer vårt liv og vår velferd, er løsningen ikke bare tydeligere enn noensinne; folk opplever alternativet i den største dugnaden i moderne tider. Smittevern gir alle en ­grundig innføring i hvordan enkeltpersoners valg henger sammen.

Vi står ovenfor et historisk øye­blikk. Finanskrisa i 2008 førte til mer markedsliberalisme, enda kaldere innstramningspolitikk i mange land, og et tapt tiår for klimapolitikk og stansing av tap av natur. Vi kan ikke gjenta dette­. Hvert valg som gjøres under koronakrisa er en anledning til å enten velge en ny framtid, eller forlenge et system som ikke kan ivareta vår umiddelbare fysiske sikkerhet og våre mer langsiktige behov samtidig.

Tross Solberg-regjeringens kutt, har Norge fortsatt sterke­ nok offentlige tjenester til å håndtere de mest umiddelbare smittefarene. Men regjeringen har gjort oss mye mer utsatt for pandemiens økonomiske følger – spesielt ved måten vi har blitt mer avhengig av petroleumssektoren.

LES OGSÅ: Ny analyse: Koronapandemien vil føre til rekordlave utslipp i 2020

Et svik mot beredskap

Å være så bundet til én industri er aldri lurt. Men når den industrien er såpass utsatt for nedtur i verdens­økonomien, for­årsaket av klimakrisa som truer mennesker­ og natur over hele verden, og ­utsettes for «klimarisiko» av helt nødvendige utslippsreduserende tiltak i andre land, er økende olje-
avhengighet et like stort svik mot beredskap som å bestille for få munnbind for helsepersonell.

Beredskap, i bredere forstand enn kontraterrorisme eller krigsforberedelse, bør gå hand i hand med bærekraft. Svaret på korona-­, klima- og naturkrisene er en grønn, rettferdig omstilling til en fossilfri, naturvennlig framtid.

Muligheter

Norge har enorme­ muligheter til å skape bærekraftige næringer gjennom energieffektivisering, elektrifisering, fornybar energi, offentlig transport, maritime industrier, grønn skipsfart, digitalisering, bærekraftig jordbruk, skogbruk og annen bioøkonomi. Samtidig er eksisterende klynger og hjørnesteinsbedrifter, og leverandør- og prosessindustriene, avgjørende­ for innovasjonen som driver det grønne skiftet. Utfordringen under koronakrisa er å finne tiltak som sikter på nye ­industrieventyr og holder leverandørindustrien i gang, uten å forverre de strukturelle svakhetene i økonomien – allerede nå i revidert nasjonalbudsjett. Dessverre har vi den regjeringen i Norges historie som er minst i stand til å bruke en aktiv nærings­politikk for en ny, grønn kurs. Tross Høyres slagord, støtter­ regjeringen status quo fremfor nye ideer og bedre løsninger.

Regjeringen støtter oljeavhengighet

Det mest gammeldagse regjeringen gjør er å støtte enda mer olje­avhengighet. Det siste vi trenger­ er skatteutsettelse for oljeindustrien. Dette er ikke bare fordi verden­ må halvere utslipp i løpet­ av 2020-tallet. Det er også få tegn på at oljeprisen vil komme tilbake­ til tidligere nivåer­. Ifølge Rystad Energy ligger­ investeringer­ på norsk kontinentalsokkel an til å bli ­redusert med opptil 49 prosent i 2022 sammenlignet med 2021. Koronaeffekten utgjør kun cirka halvparten av nedgangen. Ingeniørtjenester til planlegging av prosjekter kan også falle rundt 60 prosent fra i fjor til i år. Med andre ord trengte vi en omstilling allerede før korona­krisa.

Selv med endringer i friinntekten, innebærer utsettelse av en allerede gunstig­ særordning for petroleums­næringen en kraftig subsidiering som kan føre til at mange ulønnsomme prosjekter blir startet – noe som bare vil utsette arbeidsplassene i industrien i framtida. Det ville være en bjørnetjeneste til leverandørindustrien, som ikke automatisk vil få alle fordelene ved skatteutsettelse for oljeindustrien.

LES OGSÅ: 19 organisasjoner bønnfaller statsråder: Ikke gjør klima til koronataper

Grønn jobbgaranti

I stedet for at fellesskapet tar en større del av klimarisikoen, bør staten prioritere gryteklare oppgaver som leverandørindustrien kan jobbe med, men som ikke øker petroleums­produksjon. Rødt har fremmet en lang liste med ferdig planlagte offentlige prosjekter som umiddelbart kan settes i gang i verft og maritim industri, inkludert nye ferger, oppgradering av havner, vedlikehold, miljø-­
og sikkerhetstiltak på plattformer og støttefunksjoner, og plugging av gamle brønner. Staten bør bruke direkte eierskap og kontroll over Equinor til å sikre slike prosjekter for norske leveran­dører. Regjeringen må også fremme­ støtteordninger for omskolering av arbeidere i petroleums- og leverandørindustrien og vri forskningsmidler over til grønne teknologier. En grønn jobbgaranti fra staten vil gjøre at fellesskapet støtter arbeidere i overgangen til et bærekraftig samfunn.

Men fremfor alt må vi ha fortgang i investeringer i bærekraftige industriprosjekter som kan gi leverandørindustrien opp­gaver i lang tid fremover – spesielt pilot­prosjekter for (teknologi til) flytende havvind, karbonfangst og -lagring – prosjekter det ikke er noen grunn til å ha på vent.

Det som står i veien for dette­ er de borgerliges ideologiske dogme­. Høyreregjeringens treghet i møte med klima- og naturkrisene helt siden 2013, er det som utsetter arbeidsplasser nå som vår oljeavhengighet utfordres av kriser utenfor vår kontroll.

On noen år kan vi snakke om «norsk syke»

Siden Nederland opplevde krise etter landet ble avhengig av gasseksport på 1970-tallet, har vi snakket om «hollandsk syke» – noe Norge gjorde flere grep for å unngå med våre petroleumsressurser. Men å fortsette å satse på olje og gass på 2020-tallet kan føre til at vi om noen år snakker om «norsk syke» – noe som kjennetegner land som fortsatte å utnytte ressurser etter at de ikke lenger var lønnsomme, noe som ender i et enda verre økonomisk krakk enn det koronaviruset forårsaker.

En rettferdig klimaomstilling, som fremmer dugnadsånden vi nå opplever ved å være basert på en stor, offentlig satsing, er kuren til koronapandemien og høyresidas ideologiske skylapper – og veien til et grønt, sunt samfunn.

LES MER:

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt