Verdidebatt

Å sette læren foran teksten

En oversettelse av Det nye testamente som gjenspeiler dets historiske samtid, vil av nødvendighet komme på kollisjonskurs med kirkelig dogmatikk.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Anders Martinsen

Førsteamanuensis, OsloMet

I en nylig debatt om Bibelselskapet og Bibel 2011 satt i gang av Morten Beckmann, har mitt navn dukket opp ved to anledninger (Wirgenes, 15. april, og Wergeland, 23. mai). Det skyldes at Beckmann og jeg har kritisert Bibel 2011. Wergelands innlegg gjør at jeg vil komme med en replikk.

Slik jeg forstår Wergeland er poenget at Bibelen primært er en kirkelig tekst og at oversettelsene bør reflektere kirkelig lære. Dette var så vidt meg bekjent ikke det styrende prinsippet for oversettelsen av Bibel 2011.

Vognen foran hesten

Wergeland argumenterer for en dogmatisk ensretting av bibeloversettelser. Da setter man vogna foran hesten, det vil si at tradisjonen kommer foran tekstenes historiske mening. Man blir sikkert godt kjent med Jesus slik kirken forkynner ham, men ikke slik de tidligste kristne forstod ham. At en bibeloversettelse er mest sann når den samsvarer med Bibelens såkalte vesen, reduserer oversettelser til språklige oppdateringer og setter til side det bibelfaglige arbeidet med tekstene.

Et annet spørsmål er hvordan man vet hva som er Bibelens vesen. Det minner om det klassiske problemet om lyset i kjøleskapet: hvordan kan man vite om lyset i kjøleskapet er på når døren lukket. Sagt på en annen måte; man vet hva teksten betyr før man har fortolket og oversatt den.

LES OGSÅ: Jone Salomonsen: Hvordan foreslår jeg at vi leser Høysangen? At vi gjør som feministene, starter «i begynnelsen»

Kompromisser

Det finnes ingen fasit for rett oversettelse. Enhver oversettelse er et språklig kompromiss mellom kildetekstene og mottagerne. Det er en krevende øvelse å finne den rette balansen – særlig hvis oversettelsen skal ha god flyt og være tilgjengelig.

Premissene Wergeland legger fram tilhører forkynnelsen og homiletikken. Da underordnes tekstenes historiske og litterære mening teologiske hensyn. Mitt standpunkt er at oversetterne har en annen rolle enn å utlegge kirkelig lære.

Bibelen i Norge er både en kirkelig og kulturell tekst. Kirkesamfunn har ingen særrett på Bibelen og Den norske kirke bygger på en liberal, kritisk fortolkning av Bibelen. Dermed er det ikke grunnlag for å sette til side oversettelser som strider mot kirkelig lære.

Mangfold

En oversettelse av Det nye testamente som gjenspeiler dets historiske samtid, vil av nødvendighet komme på kollisjonskurs med kirkelig dogmatikk. Det nye testamente ble nedskrevet lenge før tekstene ble kanonisert og grunnlag for en dogmatisk ensretting. Det betyr at oversettelsen bør ivareta mangfoldet av teologier som fantes i tidlig kristen tid.

Et historisk blikk på bibeloversettelser viser at oversettelser ofte har blitt ledd i en kamp for rett lære, men også at det var vanskelig å finne den rette oversettelsen. Bibelen lar seg ikke så lett innordne i et teologisk system. Ikke i historiske tider, heller ikke nå.

LES BIBELOVERSETTELSES-DEBATTEN HER:

Forsvarar omsetjing av Bibelen: «Det finst ikkje ein sannare måte å omsetja Bibelen på»

Morten Beckmann: «Når Bibelselskapet sikrer tekstene om Jesus, begrenser de Guds ord»

Bibelselskapet: «Bibeloversettelsen skal ikke overstyres av kirkelig dogmatikk»

«Har Bibelselskapet en agenda med bibeloversettelsen? Kan dette kalles annet enn å sminke Bibelen?»

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt