Hvorfor kristenkonservativ?
Tirsdag 26. mai skal Stortinget stemme over endringer i bioteknologiloven. Blant mange etiske dilemmaer slike endringer vil fører med seg står eggdonasjon, assistert befruktning for enslige og NIPT-test for gravide kvinner frem som de aller mest krevende. Motstandere av disse endringene risikerer med stor sannsynlighet å bli hengt ut som kristenkonservative, på feil side av historien, igjen. Men hva ligger egentlig bak et kristenkonservativt standpunkt i disse sakene?
Jeg vil nødig gå god for alle som drar samme slutninger som meg selv, men kan i det minste legge til grunn hvilke perspektiver og argumenter som har gjort at i alle fall jeg lander på at dette ikke bør bli innført.
Eggdonasjon og assistert befruktning for enslige
For det første vil eggdonasjon føre til at et barn vil kunne vokse opp uten å kjenne sitt eget biologiske opphav. Tanken om at den kvinnen som bærer et barn frem gjennom 9 måneder også er barnets mor vil ikke lenger være en nødvendig konsekvens. Stikk i strid med FNs barnekonvensjon som sier at et barn har rett til å kjenne sitt opphav og få omsorg fra dem(artikkel 7). Gjennom å innføre en slik ordning sier da den norske stat at båndet mellom mor-far-barn ikke lenger er like viktig. Videre går innføringen av assistert befruktning for enslige så langt som å si at far i ytterste konsekvens ikke er nødvendig.
Bestill abonnement her
KJØP
