Hvorfor Israel er en «tung» misjonsmark.

Spissformuleringen viser hvor langt på avveie «erstatningsteologien» kan føre. Teologiske vismenn forstår ikke at Israels fortsatte eksistens faktisk er avhengig av at Jerusalem er på jødiske hender. Den politiske venstreside i alle land, inkludert Israel, bruker Kirkenes Verdensråds «erstatningsteologi» som premiss for å delta i BDS-kampanjen mot den nye regjeringen i Israel, som har varslet at den om kort tid vil annektere deler av «Vestbredden». Noen venstrevridde norske kommuner har, i et merkelig utenrikspolitisk engasjement, hengt seg på kampanjen.

Ved Freden i Roskilde i 1658 ble de forannevnte gammelnorske landområdene avstått etter et dansk-norsk nederlag i krigen mot Sverige. Vidkun Quisling tok under 2. verdenskrig opp kravet om tilbakeføring av landskapene til Norge, med tysk hjelp. Norge har for lenge siden lagt vekk dette krav og innsett at territoriene for alltid er tapt! Dagens norske biskoper og det store flertall av prester i Den norske kirke, mener at Israel på samme vis bør legge vekk imperialistiske krav om å få de tapte bibelske territoriene tilbake.

Den verdensvide kirke, den kristne menighet, har i følge erstatningsteologiens læresetninger også oppfordret israelske ledere til å legge vekk sine planer om annektering av «Vestbredden». Kirkens teologiske standpunkt ligger i bunnen av dette syn, siden den kristne menighet har overtatt Israels rolle i frelseshistorien. Kirkens prester forkynner fra alle landets prekestoler et samordnet budskap: Det geografiske begrep «Israel» bør brukes minst mulig i forkynnelsen for ikke å skape uheldige assosiasjoner for kirkefremmede mennesker.