Det handler om de gode grenser
Den 26.mai vil stortinget vedta endringer i Bioteknologiloven. Det kan synes som dette kjøres gjennom i rekordfart uten at det er gitt noen gor begrunnelse for dette. Saken er angivelig "overmoden" da Bioteknologiloven har vært uendret siden 2004 og selges inn for å være en "høyst nødvendig modernisering" av et foreldet lovverk.
Det handler om de gode grenser
Den 26. mai vil Stortinget vedta endringer i Bioteknologiloven. Det kan synes som dette kjøres gjennom i rekordfart uten at det er gitt noen god begrunnelse for dette. Saken er angivelig «overmoden» da Bioteknologiloven har vært uendret siden 2004. Dette selges inn for å være en «høyst nødvendig modernisering» av et foreldet lovverk.
Avgjørelsen utfordrer hvordan vi som samfunn og enkeltmennesker tenker og handler med bioteknologi for å lage barn. Det nye forslaget åpner for å tilby assistert befruktning til enslige kvinner, eggdonasjon og tidlig fosterdiagnostikk (ultralyd og NIPT). Velbegrunnete argumenter for en restriktiv holdning til disse spørsmålene er godt kjent, men synes å prelle av i dominerende politiske kretser. Teknologioptimister både i AP og FrP, med begrenset interesse for etikk, finner hverandre. Tvisynte folk i SV har latt seg overbevise om at de nye forslagene fremmer kvinners rettigheter samt likestilling.
Bestill abonnement her
KJØP
