Solidariteten – til heder og verdighet igjen?

Norman og Meyer slår alarm om at velferdsstaten er i ferd med å bli rasert. De refser den ukritiske bruken av markedsøkonomiske begrep og styringsverktøy i offentlig sektor og som har rammet oss de siste årene. Med deres bakgrunn er dette uventet, og det gjør derfor inntrykk.

De to økonomene påpeker samfunnsoppdragets verdi i skarp kontrast til markedets annerledeskrav. De hevder at markedet mangler forståelsen for fellesskapets samfunnsoppdrag i offentlig sektor. De gjengir sogar den svenske politikeren, arbeidersønnen og sosialdemokraten Per Albin Hansson som i 1928 i den svenske Riksdagen meislet ut visjonene for det svenske «folkhemmet». I hans visjon av «folkhemmet» eksisterer verken priviligerte eller tilbakesatte eller noen som forsøker å skaffe seg fordeler på andres bekostning. I det gode «folkhemmet» rår likhet, omtanke, samarbeid og hjelpsomhet.

I likhet med nabolandet Sverige fanget de politiske og sosiale endringene også i Norge opp de svakeste i samfunnet. Dette la grunnlaget for den skandinaviske velferdsmodellen basert på ideen om fellesskapet der pengene sirkulerte. Dette fellesskapet var utgangspunktet for gjenreisningen i 1945. Også den gangen hastet det med å komme i gang igjen. Norske myndigheter sto overfor en meget vanskelig situasjon med et forbigående sysselsettingsproblem. Imidlertid kunne de bruke krigsøkonomien for å få fart på virksomhetene igjen fordi innbyggerne manglet alt. Under pandemien står husene våre som før, vi har alt vi trenger. Vi skal helst bare ikke være for nær hverandre.