Straffeloven bør ikke brukes mot rene meningsytringer

Anki Gerhardsen, medlem av den nyoppnevnte Ytringsfrihetskommisjonen, har et viktig poeng i Nordlys 30. april (https://nordnorskdebatt.no/article/samtalens-strenge-voktere). Hun frykter et trangere ytringsrom som gjelder samer og det samiske. Foranledningen er politianmeldelsen av Nordlys for brudd på straffeloven § 185 - «rasismeparagrafen». Gerhardsens frykt er høyst velbegrunnet.

Da det fra samisk hold ble fremsatt krav om endring av Joikakakenes samelogo, rettet en leder i Nordlys skarp kritikk mot samisk «krenkelses-hysteri». Nå er avisen anmeldt til politiet av samen Hans Petersen som forklarte at han anmeldte Nordlys «ikke bare for denne konkrete saken med joikakakene, men også fordi jeg mener at de ikke klarer å vokte sitt eget kommentarfelt på Nordnorsk debatt for hatefulle ytringer mot samer, og dette er et gjentakende problem» (Medier24 23. april).

Jeg kan ikke se noe i Nordlys’ leder som bør utløse noen straffereaksjon; lederens generelle budskap og enkeltformuleringer bør bli gjenstand for offentlig debatt - lovverket skal ikke her spille noen rolle. Dersom avisen derimot har publisert ytringer som for eksempel oppfordrer til eller truer med vold mot samer, bør slike ytringer vurderes av politiet. Men det er åpenbart ikke slike ytringer Petersen har i tankene. Han viser nemlig til ytringer om både samisk reindrift og samers urfolksstatus (NRK Sápmi 23. april). I et liberalt demokrati må det selvsagt være rom for å uttrykke seg svært negativt om samisk reindrift, liksom om alle andre næringsvirksomheter. Det bør også være helt lovlig å bestride at samene er et «urfolk» (et begrep som for øvrig mangler en klar definisjon). I begge tilfeller dreier det seg utelukkende om meningsytringer, og slike bør tolereres i et fritt samfunn - men de kan selvsagt angripes i offentligheten.