Kvinner kan lede menn i bønn

Amina Sijecic Selimovic, styreleder for Hikmah-huset

Rania Al-Nahi, prosjektleder for Hikmah-huset

Den siste uken har det blusset opp en debatt om islam og likestilling på bakgrunn av en plakat som Islamsk Råd Norge (IRN) delte på sin Facebook-side. Den viser ulike illustrasjoner på hvordan familien kan be i fellesskap hjemme. Kontroversen oppsto fordi mor og døtre konsekvent ble plassert bakerst i bønneutførelsen.

Islamsk Råd Norge forsvarte posten ved å vise til en konsensus blant lovskolene om dette temaet og en merkelig påstand om at ingen muslimske kvinner føler seg krenket av dette. Vi ønsker derfor å vise at det et større mangfold i hvordan bønn, og ledelse av den, foregår blant muslimer, enn IRN gir uttrykk for.

Kvinnelige lærde

Vi berømmer og deler IRNs oppfordring til å be i fellesskap som familie. Særlig nå som moskeer holder stengt og det er Ramadan. Det er også viktig å vise at det er ulike tolkninger og tilnærminger blant lovskolene og de lærde om hvilke plass og rolle kvinner kan ha i utførelse av bønn i fellesskap.

Umm Waraqah var en kvinnelig lærd og følgesvenn av profeten Mohammad. Hun var kjent for å ha lært seg hele Koranen utenat. En beretning, en hadith, forteller om at Profeten ba Umm Waraqah om å lede sitt hushold i bønn. Shaykh Albaani, en kjent islamsk teolog, går god for beretningens troverdighet. Når IRN hevder det er konsensus om at kvinner ikke kan lede bønn, så stemmer ikke det. Store teologiske skikkelser, som Imam Tabari, Ibn Al-Arabi, Ibn Taymiyyah og Imam Ahmad med flere, har åpnet for at kvinner også kan lede menn i bønn.

Maktstrukturer

Mange muslimer, også kvinner, vil hevde at det spiller ingen stor rolle om det er kun menn som kan lede bønnen. Det problematiske er at dette inngår i større, sosiale patriarkalske maktstrukturer, som også gjør seg gjeldende på andre områder i livet. Som for eksempel at kvinner bør holde seg mest mulig innendørs (noe vi forøvrig alle bør gjøre nå under korona-krisen), at kvinner ikke kan reise alene, ikke forlate huset uten tillatelse fra mannen, ikke kle seg som hun ønsker og at kvinner ikke kan være ledere. Disse patriarkalske holdningene og strukturene har blitt utfordret av muslimske kvinner fra islams fødsel.

Både Koranen og hadithlitteraturen har referanser til kvinnelige samtidige av Profeten Mohammad, som konfronterte han med påbud og normer de oppfattet som kvinnediskriminerende og urettferdige. Kvinner utmerket seg som mer troverdige hadithformidlere enn menn, og flere av de største teologene gjennom historien har ervervet kunnskap hos kvinnelige lærde. Historien har dessverre en tendens til å legge et slør over kvinners bidrag til islamsk teologi, rettslære, poesi og filosofi. Men med dagens digitale revolusjon, er disse kvinnene mulig å løfte frem i lyset igjen.

Islamsk rettferdighet

I anledning Ramadan, og situasjonen vi nå er i med koronaviruset, hvor bønn må foregå på hjemmebane, så har vi, sammen med flere andre, laget en mer likeverdig og inkluderende plakat som viser ulik organisering i måten man kan utføre bønn på. Der ønsker vi å vise at muslimske familier er mangfoldige. At mennesker med nedsatt funksjonsevne inkluderes og representeres, at en kvinne kan lede sin familie i nattbønnen taraweeh. At mann og kvinne kan be ved siden av hverandre, med bare en liten ankellengde foran, for at den som følger bønnelederen, skal se bevegelsen og kunne utføre dem synkronisert.

Det å vise dette mangfoldet av tolkninger og praksiser, betyr ikke at vi avviser alle andre eller vil prøve å påtvinge noe på noen. Vi har forståelse og respekt for at noen mener det bryter med deres forståelse. Toleranse må gå alle veier, ellers er det ikke toleranse lenger. Religionsfrihet innebærer også å kunne velge bort likestilling i den private sfæren. Vi velger å vektlegge islams prinsipp om rettferdighet, også når det kommer til kjønn.

LES MER:

• Mener Norge svikter muslimske kvinner som vil skille seg

• Vårt Land mener: Innvandrergutter trenger ikke flere utredninger, men flere rollemodeller

• Ingen vil leie ut lokale til moské: – Vi er ikke farlige. Vi vil bare ha et sted å be