Kjønnsbevisst tilnærming til koronakrisen

Tor-Hugne Olsen, daglig leder i Sex og Politikk

Kristine Bjartnes, rådgiver i Sex og Politikk

Covid-19-pandemien rammer oss ulikt. Land med allerede sårbare eller svake helsesystemer, lav tilgang til velferdstjenester og dårlig infrastruktur rammes hardere. Vi vet fra tidligere at kriser forsterker eksisterende ulikheter, også mellom kjønn. Det er høyst sannsynlig at pandemien vil forverre eksisterende ulikheter for kvinner og jenter og andre sårbare grupper, og at tilgangen til deres seksuelle og reproduktive helse og rettigheter vil innskrenkes. Partnervolden øker

Vi vet allerede noe om hvilke konsekvenser pandemien har for tilgang til prevensjon og trygg abort, og for vold mot kvinner og andre utsatte grupper. Under kriser øker graden av seksuell og kjønnsbasert vold, inkludert partnervold. Dette er allerede dokumentert i land som Danmark, Kina og Frankrike. For dem som allerede lever i voldelige forhold øker risikoen for fysisk og mental vold. Mange voldelige partnere utnytter situasjonen og myndighetenes råd om å holde seg hjemme til å innskrenke kvinners bevegelsesfrihet ytterligere.

I perioder med økt trykk på helsevesenet, slik som nå, hvor alle ressurser må brukes på å bekjempe pandemien, settes ofte kvinnehelse til side. Viktige ressurser tas fra fødsel- og barseltilbud, samt tilbud for seksuell og reproduktiv helse. Dette til tross for at det alltid er behov for tjenester og ressurser til svangerskapsrelaterte helsetjenester, menstruasjonshelse, prevensjonsmidler og trygge aborter. I en periode med økning i kjønnsbasert vold vil det også være mer behov for slike tilbud.

LES OGSÅ: Historisk lave aborttall: – En milepæl, sier Bollestad

Mangel på prevensjonsmidler

Redusert tilgang til trygge aborttjenester er allerede rapportert fra en rekke land, som Italia, Spania og Kroatia. I mange land der lovlig abort allerede er begrenset, gjør nå stengte grenser og restriksjoner for bevegelse tilgang til trygg abort mye vanskeligere.

I noen land misbruker myndighetene pandemien til å fremme sin politiske agenda og innskrenke abortrettigheter, slik vi blant annet har sett forsøk på i Polen og USA.

Det er allerede mangel på prevensjonsmidler, som følge av forsinkelser i alle deler av produksjonen. Det er mangel på råvarer, produksjonsstopp på de største fabrikkene i Asia, flyplasser og havner holder stengt, og det er mindre distribusjon internt i land. Tilgangen er også redusert fordi en rekke tilbud og utsalg har reduserte åpningstider eller holder stengt.

Kjønnsbevisst tilnærming

Marginaliserte grupper er spesielt sårbare i en pandemi. De som allerede er utsatt for diskriminering i møte med helsevesenet, opplever mer stigma og barriere nå. UNAIDS rapporterer allerede at mennesker med hiv har større vanskeligheter for å få tilgang til helsetjenester og opplever mer diskriminering. Transpersoner opplever nå enda større grad av restriksjoner i tilbud og rettigheter. Mange lhbti-ungdommer er tvunget til å isolere seg i fiendtlige miljøer med ikke-støttende familiemedlemmer eller samboere.

Covid-19-pandemien er en internasjonal krise. Norge har allerede engasjert seg i arbeidet for å utvikle en vaksine, og foreslått en felles innsats for å styrke helsesystemer internasjonalt gjennom et nytt FN-fond. Dette er veldig bra, men vi må ikke glemme de mest sårbare. Beskyttelse av seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, blant annet tilgang til prevensjon, trygg abort og beskyttelse fra seksuell og kjønnsbasert vold for de mest utsatte, må inkluderes i den felles innsatsen for å styrke helsesystemer internasjonalt. En internasjonal, solidarisk og kjønnsbevisst tilnærming til koronakrisen er helt nødvendig.

LES MER:

[ Elise Kruse: «Hvor langt skal man gå i å innskrenke religionsfriheten?» ]

[ Her er Norges nye liberale bio-politikk – KrF-seire snudd til store tap ]

[ Trumps WHO-stopp får refs fra Hareide: – Ikke tiden for farlig populisme ]