Verdidebatt

Barn på flukt, og vårt moralske ansvar

Vi blir alle berørt av å se scener fra flyktningleirene i Hellas. Men Norge er nødt til å erkjenne dilemmaene vi står overfor og være bevisst på vårt moralske ansvar.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ove Trellevik

Høyres innvandringspolitiske talsperson

Fra 2014 økte antall migranter kraftig til Hellas, og asylsystemet har nå brutt helt sammen. Landet sliter med å ta imot og eventuelt returnere. Hellas har anmodet blant annet Norge om mer materiell støtte, noe regjeringen er i ferd med å gjøre.

Migrantene i Hellas kommer fra ulike afrikanske land, Afghanistan, Syria og også flere andre land. Flere av migrantene har tidligere fått sin asylsøknad behandlet i Europa, noen også i Norge. Moria-leiren har en særlig høy andel av mindreårige.

Dilemmaer vi må forholde oss til

Det pågår en stor diskusjon om hvorvidt Norge skal påta seg å hente mindreårige fra greske leire, slik som Moria. Det er naturlig at mange mener Norge skal bidra til å hjelpe, særlig siden det gjelder sårbare unge mennesker. Det blir argumentert for at dette er et moralsk spørsmål. Det er det åpenbart, men moralske vurderinger fordrer at vi også anerkjenner hvilke dilemmaer vi står overfor.

Dilemmaene er flere. Det handler blant om ressurser som et knapphetsgode. Det er svært kostbart å gi asylsøkere permanent opphold i Norge, mens det er langt billigere å gi hjelp i nærområdene gjennom FN-systemet. Det er altså snakk om å kunne hjelpe noen få her hjemme, eller mange i nærområdene. Det finnes ingen sikre svar på hva som er rimelig fordeling, men det er uansett en avveining vi er nødt til å foreta.

Når flere tar til orde for at man skal fordele asylsøkerne fra denne gruppen til Norge, vil man i realiteten binde opp ressurser på en gruppe der mange trolig ikke får opphold i Norge i henhold til asylretten. I tillegg vil en slik fordeling sende uheldige signaler om behandling i land som Norge, noe som igjen vil medføre at flere migranter krysser de farlige rutene.

LES OGSÅ: Moria–barna er gutar frå Afghanistan

Forhastede beslutninger kan bidra til å gi falske forhåpninger

Et annet dilemma, er at vi med forhastede beslutninger kan bidra til å gi falske forhåpninger. Det er ikke alle som befinner seg i greske mottak som har krav på opphold i Norge eller andre europeiske land. Det kan på feil grunnlag oppmuntre til at flere velger å følge en farlig rute til greske mottak. For mange vil dette uansett ikke være gjennomførbart. Dette henger sammen med nok et dilemma, et som knytter seg til migrasjonens mørkere sider. Både at det står kriminelle nettverk bak mange migrasjonsruter, og at migranter benyttes i storpolitiske spill. Det siste så vi svært tydelig i vinter, da grensepasseringen mellom Tyrkia og Hellas ble befolket med migranter som virker å ha blitt beordret dit av tyrkiske myndigheter.

Enkelt å lette sin egen samvittighet med en kortsiktig løsning

Det internasjonale samfunn har et moralsk ansvar overfor mennesker som er på flukt. Derfor er det legitimt å spørre seg hvordan, og hvor man kan yte hjelp på best mulig måte. Med nærmere 70 millioner mennesker på flukt er det helt åpenbart at hverken Norge eller andre land, kan løse dette på egen hånd, eller at Europa kan ta imot alle som er på flukt og ønsker asyl. Internasjonale utfordringer må løses internasjonalt.

Norge har bidratt med 10 milliarder kroner i de syriske nærområdene de siste årene, etter Erna Solberg sitt initiativ til Giverkonferansen i London. Dersom EU nå gir etter for menneskesmuglernes press for å ta imot mindreårige asylsøkere uten å sikre en langsiktig løsning for å unngå at nye fyller opp leirene i Hellas på nytt, begår de feil. Det er enkelt å lette sin egen samvittighet med en kortsiktig løsning ved å ta imot 10, 100, eller 1000 mindreårige. Gjør vi dette, kommer dette til å gå på bekostning av andre flyktninger. Tro det eller ei, «honningkrukka» er ikke utømmelig.

Vi har et moralsk ansvar

Det er lett å bli følelsesmessig engasjert og preget av bildene og historiene vi både ser og hører fra leirene i Hellas. Å hjelpe og beskytte barn som ikke har nødvendig omsorg, er et ønske de aller fleste av oss har. Det er således lett å argumentere for at det er en god løsning å hjelpe flest mulig av barna som er i leirene, ut av leirene. La oss ta ansvar og vise vei, sier flere. Vi har ressurser nok å ta av. Som en anstendig nasjon og ansvarlige folk har vi et moralsk ansvar. Isolert sett er dette gode poeng. Det store spørsmålet er; er det rett å gjøre det? Blir flyktningsituasjonen i regionen bedre av at vi henter noen få? Hva er de langsiktige konsekvensene? Finnes det alternativer som er bedre?

Dersom vi henter mindreårige asylsøkere fra leirene i Hellas, vil menneskesmuglerne fort fylle på med flere mindreårige. Flere familier blir unødig splittet, og barn blir kynisk utnyttet. Flere vil trolig også miste livet på flukt. Ofte er de valgene som det er mest krevende å stå i, de rette på lengre sikt. Derfor ønsker Høyre en varig løsning på asylbehandlingssystemet i Hellas før vi eventuelt blir med på en ny byrdefordeling med EU.

LES MER:

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt