Fagfornyelsens synsefag?
Gjennom hele høringsprosessen i fagfornyelsen har fagutvalget for religion og etikk, Norsk Lektorlag, advart mot for åpne og utydelige kompetansemål. Hovedinnvendingen er at dette vil skape store forskjeller mellom elever, klasser og landsdeler, og svekke skolen som felles allmenndannende arena. Det kan uansett ikke være elevens kompetansebegrep som blir styrende for undervisning og eksamen, men fagets og fagtradisjonens. Et svekket kompetansebegrep kan i verste fall også svekke faget, så det pulveriseres og forsvinner.
Utdanningsdirektoratet har levert sitt notat om ny eksamensordning i KRLE/ religion og etikk, med høringsfrist 14. april. Vår bekymring er at dette kan bli et irrasjonelt synsefag.
Metode og tilnærming
Vi er enig i intensjonen bak de foreslåtte endringene i eksamensformen: Faget religion og etikk/ KRLE skal i større grad enn tidligere stimulere til refleksjon, utforsking og undersøkelse av ulike problemstillinger (kfr. læreplanens Om faget). Dette er positivt for fagets relevans, både som dannelses- og redskapsfag. Problemløsning og kritisk vitenskapelig tenkning er nedfelt som sentrale element i faget, og poengtert i Overordnet del (1.3). Også refleksjon over metodevalg er nødvendig og stimulerende for elevene. Men hva er begrunnelsen for valg av metode i den nye eksamensordningen? Hvorforer det hensiktsmessig å kalle dette en praktisk-muntlig eksamen – hva er rammene i vårt fag, og hvor praktiskskal den være? Spørsmålet er hva som skal testes; hvordan. Her blir Udirs veiledning for diffus og svevende: Hvilken kompetanse er det som skal testes? Hvaer det elevene skal "utforske og forstå"? Hvaer "en grundig og bred religionsforståelse" når "faktakunnskap om enkeltreligioner" skal nedtones? (Kfr. pkt. 4.12.2). Er dette et ideologisk eller faglig valg? Vi kan ikke se noen begrunnelse.
Bestill abonnement her
KJØP
