Rakel Elisabeth Filtvedt
Småbarnsmor
Forrige torsdag kommer vi alle til å huske. Det var dagen da nordmenn endelig skjønte greia. Endelig tok vi det alvorlig. Endelig var hele Norge like bekymret som noen av oss hadde vært siden januar.
Men dagen derpå - fredag - var dagen jeg virkelig feilet. Grovt. For da skulle vi voksne være pedagogiske, tilby både skole og barnehageopplegg mens vi jobbet hjemmefra, laget sunn frokost, lunsj og middag, hadde med barna ut i det fine været (for de må jo ha friminutt!), og samtidig være tilstede for dem, fordi de er for små til å sette ord på det som skjer.
Pedagogisk lek - hva er det?
Det startet idyllisk, en seksåring med matte-app, en fireåring med Poio, to voksne med hjemmekontor. Men det varte i 20-30 minutter. Så ville de spille, se på TV, pusle, perle, tegne. Og der seksåringen kan sitte lenge med en oppgave, så er fireåringen vant til «pedagogisk lek». Hvordan i all verden skal jeg klare å leke pedagogisk mens jeg jobber selv? Og hvordan i all verden leker man pedagogisk? Jeg kjøpte et puslespill med hele verdenskartet, med dyr og bygninger som hørte hjemme her og der, og tenkte at det var morsom pedagogisk leking. Nei, Frost 2-puslespillet med 150 brikker trumfet dette glatt.
Barna helt på styr
Nivået på krangling, herjing og testing av grenser har vært formidabelt. Av en eller annen grunn så betyr hjemmetid med hele familien at barna skal herje mest mulig, gjerne slag, sparking og dytting. For ikke å snakke om furtingen og holde-seg-for-ørene og «jeg vil ikke høre på deg»-ene. Akk, har jeg egentlig glemt å oppdra barna mine totalt og merker det først nå?
Men, som jeg så tappert har frontet til besteforeldre og venner; det er klart det er litt startvansker i vår nye hverdag. Barna er litt ekstra på tuppa, vi voksne er litt ekstra bekymret og stresset. Og vi vet fra alle pedagoger i verden at barna er voksnes speil og de utagerer våre følelser. Så jeg kan vel bare takke meg selv for at barna oppfører seg helt på styr - det er jo slik jeg føler meg innvendig. Helt på styr. Usikkerheten, utmattelsen, stresset - og jeg er blant de friske!? Hvordan i all verden har da de syke det?
Fredag den 13
Vi skal overholde denne karantenen sammen med barna våre. Vi skal ikke menge oss med andre barn og vi skal lage en timeplan over skole og barnehagedager fra og med mandag. Dette skal vi klare sammen. Men jeg må få lov å sette meg på sofaen denne første fredagen, fredag den trettende, og si: «Æsj, dette fikk jeg ikke til.» Så lover jeg å komme sterkere tilbake til uken.
LES MER:
• Redd Barna til statsministeren: Snakk til barn som har det vanskelig nå
• Ropstad til norske barn: Ta kontakt med en voksen du stoler på
