La oss finne muligheter når alt er mørkt!

Det er krisetid i landet og det er ikke til å stikke under en stol at i de norske hjem sitter drøssevis av barn og ungdom som er skuffet over alt som avlyses knyttet til deres fritidsaktiviteter. Her i hus har vi både gått glipp av DM i korps og en fotballturnering på Notodden. Personlig har jeg ventet på første lønning for å få råd til billetter til musikalen Chess på Folketeateret. Storheter som Elisabeth Andreassen, Marion Ravn og Karoline Krüger i et og samme stykke er forlokkende. Det samme er alle de gode minnene jeg har fra min egen oppvekst – da sang, musikk og drama tok mye av fritiden min. Sangene fra Chess og andre musikaler ble fremført, noe falskt, men til stor glede!

Men akk ja. Drømmen om å se «Anthem» fremføres på norsk må jeg nok legge fra meg.

Jeg merker dette tynger meg fordi jeg setter stor pris på å være tilskuer når mine barn fremfører musikkstykker eller spiller fotball. Gleden over å møte andre foreldre i et dugnadspreget miljø er også svært oppbyggelig. Jeg har derfor vært litt tung til sinns denne dagen og lurer veldig på hva vi nå skal gjøre, når alt vi setter pris på forsvinner for en periode. Det etterlater seg et stort tomrom.