Hvorfor liker vi prester å fremstå så kjedelig?

Gisle Sørhus

Sokneprest

Prestekrisa har lenge vært over oss. Vi har for få prester og det utdannes for få prester. De siste årene har kirka endelig reagert og prøvd å gjøre noe med det. Ikke alt imponerer meg like mye. Aller minst liker jeg måten kirka profilerer presteyrket på.

Kjedelig

Se for deg en prest. Hva ser du? En person i svart skjorte og snipp, eller en i prestekjole? De fleste vil se dette. Mange vil også koble det til begravelser, bryllup, gudstjenester. Noen vil kanskje koble det til en god opplevelse, mange vil koble det til noe kjedelig. De fleste vil se noe de ikke selv vil være.

Folk kjenner karikeringen av presten med snipp eller prestekjole som gjør en eller annen oppgave i kirka. Vi kommer ikke med noe nytt ved å fremstille denne siden av jobben. Den triste sannheten er at veldig få ungdommer kan se for seg å bli en slik prest. Jeg ville heller ikke det da jeg var 18 år. Slik har det vært i flere tiår og jeg ser ikke hvorfor det plutselig skal snu ved at vi forsterker dette bildet og henger det opp overalt.

Fortell noe nytt!

Allikevel tenker kirka at dette er måten å få folk interessert. Sukk! Ta en kikk på nettstedet jobbikirken.no eller emneknaggen #jobbikirken på Instagram. Der ser man folk i presteskjorte eller alba og stola som smiler pent foran et alter. Jeg rister på hodet, blir irritert og forbannet og tenker jeg kommer til å sitte ensom og alene på julebordet når jeg blir 50. KOM IGJEN! Fortell oss noe nytt. Vi har sett det før, vi vet himla godt at det er en del av greia. Gi oss noe ungdommen kan identifisere seg med og får lyst til å være.

LES OGSÅ: Gisle Sørhus deltar i «VM» i forkynnelse

Bort med snippen

Vi må starte der hvor de har erfaring, der hvor de kjenner seg igjen. Jeg tror at kirka må vise fram mer av sin lekne side. Da må prestekjolen og snippen bort og bildene må være av situasjoner de kan sette seg selv inn i. Det er mangt av situasjoner å ta av. Konfirmantarbeid, trosopplæringsarbeid, barnearbeid, ungdomsarbeid, lederkurs og leirer. Dette er det viktigste arbeidet jeg driver med som prest og det mest underkommuniserte om prestejobben.

Det er herlig bra PR å kunne si til ungdommen at «tenk, nå er jeg faktisk på jobb!» etter at man har hatt en heftig vannkrig med nerf-vannpistoler, er i London på LiV-kurs, eller sitter langt inn i de sene nattetimer og spiller brettspill med dem på leir.

Kan vi få mer av det?

LES MER:

[ Dnk skal satse millioner på å styrke profilen sin i sosiale medier med en «instaprest» ]

[ Før var ho alkoholikar, stoffmisbrukar og stand-up komikar. No for tida er ho prest.  ]

[ Tryllekunstner inntar norske menigheter. Men det er verdier, ikke kaniner, som løftes opp av hatten ]