Og du skal fortelle dine barn

Under min første shabbat som rabbiner i Oslo, kom en eldre mann bort til meg og spurte om jeg var oppmerksom på alt bråket i synagogen. Jeg nikket, og tenkte for meg selv at han hadde all rett til å klage - det var en del bråk under gudstjenesten. Da fortsatte mannen: «Er det ikke nydelig å høre barnebråk i synagogen vår?». Det var Herman Kahan. Han gikk bort 13. februar i år, 93 år gammel.

Siden Herman ankom Oslo som overlevende fra dødsleirene etter andre verdenskrig, har han vært en pilar for jødisk liv i Norge. Han har bestandig vært aktiv og skapt stemning i menigheten, spesielt under gudstjenestene i synagogen. Med hans nydelige og kraftfulle stemme fylte han rommet med følelser og åndelighet. Han var den første til å gratulere barn som lærte seg å lede deler av gudstjenesten selv, ofte med en liten gave. Han vil bli savnet av oss for hans lederskap og rike kunnskap, men mest av alt blir han savnet for den varme tilnærmingen han hadde til alle.

Store konsekvenser