Verdidebatt

Dåpen må løfte fram misjonsoppdraget

Når Den norske kirke nå satser på dåp i tiden fremover, blir sammenhengen mellom dåp og sendelse, identitet og oppdrag meget viktig.

Andreas Andersen, Generalsekretær i Misjonsalliansen

Jeffrey Huseby, Generalsekretær i Det norske misjonsselskap - NMS

Anne-Birgitta Langmoen Kvelland, Generalsekretær i Normisjon

Vegard Soltveit, Generalsekretær i Den norske Israelsmisjonen

Lene Birgitte Bjølverud-Rødningsby, Konstituert generalsekretær i HimalPartner

Lars Mollerup-Degn, Konstituert direktør i Areopagos

Ed Brown, Generalsekretær i Stefanusalliansen

Dåpen er i fokus for tiden. Biskopenes dåpsbrev som nylig har blitt lest opp i mange av Den norske kirkes 1200 menigheter over hele landet har avfødt en del debatt i mange kanaler. Det er viktig at det settes fokus på dåpen på et bredt plan. Det er fortsatt 3.7 millioner døpte bare i Den norske kirke.

For oss som skriver dette er dåpen en felles og viktig basis, men vi har samtidig et arbeid og relasjoner som gjør det naturlig for oss å sette fokus på en sammenheng vi mener er underkommunisert i Norge. Det handler kort sagt om alle døptes del i den verdensvide kirkes fellesskap og oppdrag. Biskopene nevner dette mot slutten av sitt dåpsbrev: «Dåpen gir fellesskap med Kristus og med kristne søsken i vår lokale menighet og den verdensvide kirke (...) Det vi får i dåpen gir mot og styrke til å elske Gud og vår neste.»

LES OGSÅ: Knallhardt ut mot den nye dåpsteksten til Bispemøtet – mener den er ubegripelig

Døpt til å dele

Når vi døpes får vi del både i et lokalt, men også et grensesprengende globalt felleskap med samme oppdrag. Korset presten tegner på den som døpes ved døpefonten gir en dyp tilhørighet - til Kristus naturligvis, og den lokale menighet - men også til hele den verdensvide kirke. Vi blir del av noe større enn oss selv som gir retning for livet vårt. Vi sendes ut av våre komfortsoner for å bety en forskjell i verden.

I samarbeidet mellom Den norske kirke og misjonsorganisasjonene (NMS, Normisjon, Misjonsalliansen, Israelsmisjonen, Stefanusalliansen, HimalPartner, Areopagos), som kalles SMM har det utkrystallisert seg et ønske om å styrke vår kristne identitet som «skapt-døpt-sendt»: Hvert enkelt menneske er skapt i Guds bilde uendelig verdifulle, unike og umistelige. Alle vi som er døpt er, døpt til å tilhøre Jesus Kristus i liv og død. Som døpte er vi også sendt til våre medmennesker og verden for å bety en forskjell og dele den kristne tro i ord og handling.

Når Den norske kirke nå satser på dåp i tiden fremover er det viktig at dåpen ikke bare blir fokusert som en punktuell handling, men som inngangen til et liv i vekst og tjeneste. Sammenhengen mellom dåp og sendelse, identitet og oppdrag blir derfor meget viktig.

Oslo 200805
Barnedåp i statskirken. Barn bæres til dåpen. Presten heller vann i døpefonten. Døpefont.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX
NB! Modellklarert
Når vi døpes får vi del både i et lokalt, men også et grensesprengende globalt felleskap med samme oppdrag, skriver de kristne lederen i innlegget. Foto: Håkon Mosvold Larsen

Kirken - et delefolk

Noen forbinder ordet misjon med kulturimperialisme og tvang til tro. Egentlig betyr det «sendelse» (latin: missio). Den norske kirke sier i sin visjon at den er «en bekjennende, tjenende, åpen og misjonerende kirke.»

Men hvorfor beholde misjonsordet når det kan gi feil assosiasjoner? For å holde fast ved at vi som kirke og døpte faktisk har del i noe som er for alle. Gud er Gud for alle, ikke bare for noen bestemte folk, grupper eller miljø. Videre for å minne oss om at vi ikke har rett til å holde det for oss selv. Tvert imot blir vi sendt for å dele i ord og handling. Vi er som døpte – et delefolk. Vårt oppdrag er å dele både det vi har av materielle goder og de dype skatter vi har i vår tro: Forsoning, tilgivelse og rettferdighet!

Det handler om å gripe tilbake til den opprinnelig gode helheten vi er skapt til, hvor mennesker, dyr og hele skaperverket er gjensidig avhengig av hverandre. Her har alle noe å bidra med. Vi må hjelpe hverandre å forløse hvert menneskes gudgitte potensial til beste for verden og kommende generasjoner.

Som Kirke kan vi ikke være oss selv nok. Vi utfordres på gjestfrihet, på å invitere inn i åpne felleskap. Men også på å gå ut, ofte utenfor vår egen komfortsone. Kirken er både et «kom» og et «gå», slik Ungdommens kirkemøte har sagt det.

LES OGSÅ: Timmann Mjaaland: «Dåpen må ikke trivialiseres. Det er så mye som står på spill»

Større enn oss

Gjennom Samarbeid menighet og misjon (SMM) har nesten 1000 av Den norske kirkes lokalmenigheter et konkret tilknytningspunkt til det globale kirkefellesskapet i alle deler av verden. Misjon blir ofte sammenlignet med et vindu. Et åpent vindu gir både frisk luft inn og syn ut. Det er noe befriende og sunt med et åpent vindu. Vi blir ikke innestengt i vår egen lille virkelighet, men åpner opp for verden. Gjennom samarbeid med de syv misjonsorganisasjonene, deres partnere og våre søsterkirker har vi mottatt impulser og relasjoner som har skapt noe nytt hos oss.

I dagens situasjon trenger vi i enda større grad å se oss som døpt inn i den verdensvide kirke med et felles oppdrag! Som døpte oppfordres vi til å bli bevisst denne identiteten både som enkeltmennesker og i det store kollektivet av 2.1 milliarder kristne i verden. Slik Thor Heyerdahl sier til sitt mannskap i Kon-Tiki filmen: «Dette er større enn oss!» Mye større.

LES MER OM DÅP:

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt