Verdi bestemmes ikke av IQ

Bjørn Are Davidsen

Skribent og rådgiver i Skaperkraft

Henrik Skaug Sætra stiller viktige spørsmål om maskiner og menneskeverd i Vårt Land 27.1. Samtidig synes han å bygge på premisser som verken er nøytrale eller beviste, muligens heller ikke bevisste.

Temaet er ikke nytt. Ingen har laget bedre regler for samspill mellom mennesker og maskiner enn Asimovs robotlover i 1942. Roboter må ikke skade oss, de må lyde våre ordre og ta vare på seg selv.

Reflekterte maskiner

Intuitivt synes det som hvis noe ligner på noe, så har det lignende verdi. Samtidig mangler ikke eksempler på at noe som ser likt ut – som en slavehandler og slave – gis ulik verdi. Nettopp derfor bør vi tenke oss om. Noen maskiner har lenge overgått oss, enten de graver grøfter eller spiller sjakk. De vil opplagt bli mye flinkere når de programmeres enda bedre til å lære av erfaringer.

Hvis de er bedre enn oss på alle målbare måter, har de da høyere verdi?

Sætras hevder at «teknologien er kommet så langt at vi i teorien kan lage maskiner som reflekterer over sin egen eksistens og som har følelser». Men dette bygger på premisser som er vanskelige å begrunne. Refleksjon fordrer bevissthet og kan «teknologi» frembringe det? Det verken er bevist eller kan bevises.

Umulige å skille mellom

Ingen vet hvordan bevissthet blir til eller om den kan oppstå i maskiner. The hard problem of consciousness er ikke lettere enn da Chalmers lanserte uttrykket i 1996. Ja, vi kan lage maskiner som fremstår så bevisste at de ikke kan skjelnes fra mennesker, hvis de da ikke røper seg ved å være raskere og bedre. Men det betyr ikke at de faktisk er bevisste.

Enten vi simulerer intelligens ved elektronikk eller tannhjul, handler det om død materie, uansett teknologi, minnekapasitet eller maskinlæring. Det er ingen forskjell om vi møter kunstig intelligens i et dataspill eller ved siden av oss på bussen.

Verdisyn handler om virkelighetsforståelse. Oppfatter man mennesket som kun en «veldig avansert biokjemisk maskin», er det umulig å skille verdimessig mellom elektroniske og biokjemiske «maskiner».

Enige om én ting?

Men det kan slå begge veier. I slike diskusjoner tar fort metaforen styringen. Da vi fikk avanserte mekaniske klokker begynte filosofer å se på naturen og mennesket som urverk. Dette førte imidlertid ikke til høyere verdi. Tvert imot påvirket det ideologier til å kaste vrak på menneskeverdet. Det er vanskelig å se at verdien blir prinsipielt høyere om vi knytter den til roboter og dataprogrammer. Hva skal til for at vår verdi ikke reduseres til maskiners?

Som Sætra forklarer, er det utrolig vanskelig «å finne allmenne kriterier på hva som skiller mennesket fra andre vesener som dyr og roboter - med mindre religionen kommer inn i bildet». Samtidig sier ulike religioner forskjellige ting. Kanskje er det likevel én ting flere kan være enige om?

I stedet for å lete etter en egenskap vi mener mangler hos dyr eller er vanskelig å programmere i maskiner, bør vi se på det bibelske oppdraget som ligger i å være skapt i Guds bilde. Noe som i vid forstand er å forvalte skaperverket til skapningens beste og Guds ære. Hvilket også omfatter det menneskeskapte, fra bygninger til maskiner, kunstverk til gode samfunn.

Roboter plikter å ta vare

At dyr har verdi som våre medskapninger, gjør dyrevelferd viktig. Utvikler vi maskiner som simulerer intelligens på en slik måte at det hjelper oss i oppdraget, bør vi la dem fortsette, så langt formålstjenlig. Men menneskeverdet er altså ikke bestemt av IQ, styrke eller utseende.

I forvalteransvaret ligger en plikt til å ta vare på maskiner som gjør nytte, er fine kunstverk eller når det å ødelegge dem forurenser eller er å skade andres eiendom. Men roboter plikter enda mer å ta vare på oss, i beste Asimov-ånd. Enten vi tror de er bevisste eller ei.

LES MER:

[ Veslemøy Østrem: «Vi er i ferd med å gjennomføre verdens største eksperiment» ]

[ Dyrker fram minihjerner i Norge: – Kan brukes til å kurere medfødte hjernesykdommer i framtiden ]

[ Facebook og Google blir brukt til å styrte diktatorer. Men også til å holde dem ved makten ]

---