Verdidebatt

Det er skremmende hvor vanskelig det er å bli trodd i Norge for en konvertitt fra Afghanistan

Vårt Land forteller 20. januar den sterke historien om Hamed Ahmadi som rømte til Tyskland fordi Norge ikke trodde at han var sann konvertitt. I Tyskland ble han derimot trodd og fikk opphold.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Endre Stene

Lærer Fjellheim Bibelskole 
og redaktør foross.no

Som forsamlingsleder for NLM Namsos Misjonsforsamling ble jeg svært godt kjent med Hamed gjennom hans to år som kirkeasylant. Ganske raskt etter at han kom til byen sommeren 2013, møtte­ jeg en mann med en oppriktig sult etter å lære mer om den kristne tro. Snart ble han et helt sentralt og hengitt medlem i forsamlingen. Han deltok trofast på alt, ­bidro på ulike måter, og var ­limet i bønnearbeidet.

Ivrig bibelleser

Det var neppe noen i byen som leste Bibelen så mye som Hamed. Når han fikk en bibel i bursdagsgave, var han henrykt og skrev på Facebook: «Jeg fått en verdifull bursdagsgave fra Endre Stene i dag, en bibel på min språk! Det var første verdifull gave jeg fått i mitt liv, jeg blir veldig glad.»

Kom jeg på uventet besøk, kunne jeg ofte finne ham med Bibelen oppslått, eller lyttende til en tale på sitt språk. Hamed holdt andakter, deltok i bibelgrupper, vitnet for andre. Det var helt klart for meg: For Hamed er kristendom ikke ord, men liv. Dette opplevdes mer framtredende hos ham enn mange etniske nordmenn. Om ikke Hamed var kristen, så kunne en virkelig stille spørsmål ved oss andre også.

Ikke trodd

Alt dette og mer til fortalte jeg både til ting- og lagmannsretten. Det samme gjorde­ flere teologer og menighets-­ledere som kjente ham godt. Kristne, ikke-kristne og muslimer sa det samme: Hamed har alle kjennetegn på å være en virkelig kristen. Likevel ble han ikke trodd! Et knapt flertall i lagmannsretten konkluderte med at han var bekvemmelighets-­konvertitt: Han hadde latt seg døpe bare for å få opphold.

Når Hamed fikk høre dommen og beskjed om å forlate landet, var det første han sa: «Men Jesus får de ikke ta fra meg. Han forlater jeg aldri.»

Vi hjalp ham til Tyskland. Og som Vårt Land forteller, ble han der trodd, fikk opphold og er i dag aktiv i kristent diakoni- og evangeliseringsarbeid.

Skremmende strengt

Det har vært skremmende å være vitne til hvor ekstremt vanskelig det er å bli trodd i Norge for en konvertitt fra Afghanistan. Hamed hadde de sterkeste vitnesbyrd om at troen er reell. Men vi som har faglig kompetanse på feltet og hadde fulgt ham over flere år ble tydeligvis ansett som godtroende og upålitelige.

Hameds historie er dessverre ikke unik. Prester, pastorer og menighetsledere har lenge fortalt om tilsvarende. Nå er det derfor på tide å si høyt: Det er noe grunnleggende galt i hvordan norske utlendingsmyndigheter og rettsvesen vurderer troverdigheten til konvertitter. For meg blir dette et spørsmål om det er reell trosfrihet i Norge: Hamed er jo av staten Norge dømt til å være muslim.

Utfordrer Ropstad

I forbindelse med asylavtalen mellom regjeringspartiene, KrF og Venstre i 2017 ble det bestemt at det skulle gjøres tiltak for å bedre kompetansenivået i utlendingsforvaltningen i konverteringssaker. Dessverre har det fått få konsekvenser i konkrete saker.

Hameds historie illustrerer derimot at dersom rettssikkerheten for konvertitter skal være reell, må det skje endringer i lovverket. Jeg vil derfor med dette utfordre justisminister Monica Mæland og KrF-leder Kjell ­Ingolf Ropstad på å svare på om de vil arbeide for lovendringer med tanke på dette.

LES MER OM KONVERTITT-ASYLSAKER:

· Norges kristne råd krever rettssikkerhet for konvertitter

· Krever at regjeringen innfrir konvertitt-løfter

· Ateister forskjellsbehandles i asylsaker – andre regler for kristne konvertitter

· I de fleste tilfellene avgjør UNE om en utlending er blitt kristen uten å møte personen

· Javed bestilte en Bibel på farsi. Nå har konvertitten permanent oppholdstillatelse

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt