Nyheter

Konvertitten Hamed ble ikke trodd i Norge, men det ble han i Tyskland

Afghanske Hamed konverterer til kristendommen etter at han har fått avslag på asylsøknaden av norske myndigheter, men flyktet til Berlin i frykt for å bli deportert.

«Er du muslim?»

Spørsmålet er rettet mot en amerikansk Nato-soldat som Hamed Ahmadi har hilst på nesten hver dag i ett år. Soldaten har nettopp lagt sin hånd på Hameds hode etter å ha fått drikke fra gjeterens vannlager. Det er ordene «God bless you» som får Hamed til å stille spørsmålet. Han har alltid blitt fortalt at amerikanere er ugudelige.

«Nei, jeg er ikke muslim», svarer amerikaneren.

«Jo, du sa navnet til Gud».

«Jeg er kristen».

«Hva betyr det?»

«Det betyr at jeg tror på Jesus».

«Jeg også tror på Jesus. Han er en god profet».

«Nei, han er ikke profet. Han er Gud. Han er sønnen til Gud».

Visste ikke at det fantes troende mennesker som ikke er muslimer

Møtet med Nato-soldaten blir Hameds første møte med kristendommen. At Gud hadde en familie, hadde han aldri hørt om. At det i det hele tatt fantes troende mennesker som ikke var muslimer, var også nytt for ham.

Møtet med Nato-soldaten kom til å resultere i en flukt fra det han beskriver som et liv uten foreldre, en slem slektning og frykt for Taliban.

Blir utvist av norske utlendingsmyndigheter.

I Norge føler han at han finner et hjem, men han ender opp med å bli utvist. Grunnen: Utlendingsmyndighetene tror ikke på ham, til tross for at konvertitt-eksperter, teologer, kristne og ikke-kristne venner går god for ham og hans tro.

Vårt Lands reporter har nettopp hentet Hamed på Oslo Sentralstasjon. I jula har han vært med en norsk familie som han kaller «min familie».

Om noen timer skal han tilbake til Tyskland, hvor han fikk oppholdstillatelse i 2017. Antrukket en nystrikket Marius-genser fra en norsk dame han kaller «bestemor», er det lett å gjette hvor han føler seg mest hjemme.

– Jeg savner fjella, sier Hamed idet vi setter oss ned på en rolig kafé i Oslo.

Hamed liker ikke folkemengder. Det gjør ham paranoid. Iblant ser han både slektningen han frykter og Taliban i store strømminger av folk. Han gleder seg ikke til å dra tilbake til metropolen Berlin.

To dager i uka er Hamed med og deler ut mat til fattige i Passionkirche i Berlin. De frivillige samler inn mat fra butikkene i nærområdet.
To dager i uka er Hamed med og deler ut mat til fattige i Passionkirche i Berlin. De frivillige samler inn mat fra butikkene i nærområdet. Foto: Privat

Ifølge Hamed ble tyske utlendingsmyndigheter sinte på at Norge hadde avvist ham.

I frykt for å bli deportert fra Norge til Afghanistan, flyktet Hamed til Berlin i 2016.

– Hvordan var intervjuene i Tyskland sammenliknet med Norge?

Da jeg sa jeg kom fra Norge, hvor jeg hadde oppholdt meg i åtte år, slo intervjueren i bordet og spurte «Hvorfor fikk du ikke opphold etter åtte år når du hadde så mange vitner som bekreftet at du var kristen?», sier Hamed mens han illustrerende slår neven i bordet så det klirrer i tekoppen foran ham.

– Hvordan har du det i Tyskland?

– Egentlig ikke så bra. Jeg har ikke så mange kristne venner der. Det viktigste jeg fikk i Norge var de kristne miljøene. Berlin er ikke det samme.

Tyskerne innvilger opphold for afghanske asylsøkere i mye større grad enn Norge

En Noas-rapport fra 2018 viser at innvilgelsesprosenten for afghanske asylsøkere i Tyskland er generelt høy. I tillegg til flyktningstatus og subsidiær beskyttelse, innvilger tyske myndigheter i stor grad såkalte Abschiebungsverbot, som er et midlertidig opphold på grunn av forbud mot tvangsretur.

Noas-rapporten viser at Norge og Danmark har lavest innvilgelsesprosent. Fra å ha en innvilgelse på 82 % i 2015, sank andelen i Norge drastisk i 2016 til kun 28 %. I 2017 holdt det seg jevnt lavt i Norge med 27 % innvilgelse

- Er det vanlig at et land vi sammenlikner oss med, har ulik praksis enn oss i slike saker?

– Praksis i Norge er at konvertitter fra Afghanistan får beskyttelse fordi de risikerer forfølgelse. I Ahmadis sak gjorde vi i 2013 en konkret vurdering og kom til at konverteringen ikke var troverdig. Vi kan ikke ut fra denne ene saken si noe om hvorvidt Tyskland og Norge har ulik praksis, svarer avdelingsleder i UNE, Ingun Marie Halle.

Ble intervjuet av CNN på oppfordring fra presten

Hamed satt i kirkeasyl i seks måneder i Den hellige treenighetskirke i Berlin. Presten der, Gottfried Martens, så raskt noe i Hamed.

– I starten ble jeg bedt om å be høyt på farsi sammen med Gottfried foran kirkeforsamlingen, sier Hamed.

Da CNN kom for å dekke Gottfrieds arbeid med afghanske og iranske konvertitter, var det Hamed han sendte for å bli intervjuet.

###

Vanskelig å bli trodd

Da Hamed avsluttet kirkeasylet, ønsket han å oppsøke andre menigheter fordi han mente konvertittene i menigheten ikke levde som gode kristne.

– Jeg sa til Gottfried at de ikke er gode kristne. Da sa han at de trenger meg for å lære, forteller Hamed.

I dag jobber Hamed med diakonalt arbeid for to evangelisk-lutherske kirker i Berlin, Hellige kors kirke og Passionkirche.

Det er i Norge at Hamed konverterer til kristendommen. Men Hamed tar ikke dette steget før han har fått avslag fra Utlendingsnemnda (UNE) på asylsøknaden sin.

Når Hamed klager til UNE på ny med bakgrunn i at han er en afghansk konvertitt, mener UNE han kun har gjort det for å få oppholdstillatelse.

– Hvorfor ventet du til etter avslag med å konvertere?

– Det var en prosess som tok lang tid. Men jeg følte at jeg hadde fått svarene jeg trengte fra Jesus, og ønsket derfor å døpes, sier Hamed.

– Du skjønner at folk tenker du gjorde det for å få oppholdstillatelse?

– Ja, de har på en måte rett til det. Men de kjenner ikke sannheten, de ser bare datoene.

I lagmannsretten blir Hamed forgjeves forsvart av en konvertitt-ekspert.

Da Hamed fikk et endelig avslag, prøvde han saken sin først i tingretten, deretter i lagmannsretten. UNE fikk medhold begge gangene. Det betyr ikke at det ikke var folk som talte Hameds sak.

En av dem som vitnet for Hamed var Bård Reppestad Løkken, assisterende generalsekretær i Laget. Han har skrevet en masteroppgave om afghanske konvertitter, og har fulgt Hameds søken over tid.

– Alle ting jeg leter etter hos en konvertitt, finner jeg hos Hamed. Det kommer fra hans indre, og jeg er ikke i tvil om ham, sier Løkken.

Flere kan bevitne at Hamed søkte en kristen tro flere år før Hamed konverterte.

To personer som kan bekrefte at Hamed ville bli kristen lenge før UNEs avvisningsvedtak, er Nazer (28), en Hamed bodde sammen med på to forsjellige asylmottak, og Turid Solvoll.

Sistnevnte treffer Hamed for første gang i 2010 tilfeldig på Stord på vei til Bergen. Han får raskt en sterk relasjon til henne og kaller henne i dag for «mamma».

– Jeg har vært i et kristent miljø siden søndagsskolen, men jeg har aldri opplevd noen som har vært så ivrig som han, forteller Solvoll.

I lagmannsretten ble Solvoll oppringt for å forklare hvordan hun oppfattet Hamed. Hennes vitnemål blir avgjørende for at Den ekstraordinære lagdommeren Arild Kjerschow tror på Hameds konvertering. Det gjør imidlertid ikke de to andre dommerne.

Nazers velmenende råd til Hamed, ender opp med å bli brukt mot ham av UNE.

«I 2008, mens vi var på mottak sammen, sa Hamed at han ville bli kristen. Da sa jeg: Om du blir det, og de sender deg tilbake til Afghanistan, blir du drept med en gang. Vær forsiktig og pass deg for andre muslimer her i Norge. Hamed ble redd og sa han ville vente til han hadde fått opphold».

Begge disse punktene – at Hamed ikke deler sin søken etter kristendommen med andre muslimer og at han konverterer etter ferdigbehandlet asylsøknad – blir brukt mot ham av UNE og i retten.

Bibellærer: UNEs behandling av Hamed grenser til justismord.

– I ettertid av utvisningen fra Norge ser man at mannen er helt overgitt til sin kristne tro og liv. Så det er helt absurd at han ikke blir trodd. Det er på grensen til justismord, sier Endre Stene, som var delaktig i støttegruppen til Hamed i forbindelse med rettssakene.

– UNE forholder seg veldig boklig til hva det vil si å bli en kristen. Det er som om at de mener at dette skal skje etter en bestemt orden. Hameds vei er langvarig og troverdig. UNE gjør urett mot troens karakter, sier Stene, som til vanlig jobber som lærer på Fjellheim Bibelskole i Tromsø.

Vi kan ikke sette opp noen klar norm for når en konvertitt er troverdig ut fra vitneutsagn og atferd i menigheter og på asylmottak. Det må ses i sammenheng med sakens forhistorie og troverdigheten av tidligere forklaringer, sier avdelingsleder i UNE, Ingun Marie Halle.

LES MER:

* Bruker superlim for å redde tennene.

* Asyladvokat kritisk til at UNE ikke bøyer seg.

* Krever rettssikkerhet for konvertitter.

---

TIDSLINJE

  • I 2008 søker afghanske Hamed Ahmadi asyl i Norge på grunnlag av frykt for forfølgelse fra en nær slektning og Taliban.
  • Utlendingsdirektoratet (UDI) avslår søknaden med begrunnelsen om at det ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort for Hameds identitet og frykten for forfølgelse.
  • Vedtaket fremholdes av Utlendingsnemnda (UNE) i 2011.
  • En måned senere konverterer Hamed til kristendommen og klager på ny til UNE med grunnlag i at afghanske konvertitter har rett på beskyttelse i Norge da de risikerer forfølgelse i Afghanistan.
  • I 2013 avviser UNE den nye klagen og beskriver Hameds konvertering som «en strategisk tilpasning til utlendingsmyndighetenes avgjørelser...».
  • I frykt for å bli returnert til Afghanistan, rømmer Hamed til Tyskland i 2016, hvor han blir trodd av tyske utlendingsmyndigheter.
  • Han får oppholdstillatelse i Tyskland i 2017.

---

Les mer om mer disse temaene:

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter