Verdidebatt

Dåpens nødvendighet – eller?

Det er trist at dåpstallene stuper i Den norske kirke. Men hva skjer hvis kirken prøver å oppfordre foreldre som ikke er kristne til å døpe sine barn?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Espen Ottosen

Teolog og filosof, Informasjonsleder i NLM

De tolv biskopene i Den norske kirke har utformet en tekst om dåpen som skulle leses opp i alle kirker forrige søndag. Bakgrunnen er at bispemøtet i mai vedtok å gjøre satsning på dåp til en hovedsak. Jeg forstår behovet. Antallet dåpshandlinger har gått kraftig tilbake de siste årene. I 2008 ble 70,4 prosent av fødte barn i Norge døpt. Ti år senere er det tilsvarende tallet 51,9.

Dåpstekst får kritikk

Biskopenes tekst om dåp har møtt sterk kritikk. Sterkest ord har kommet fra Marius Timmann Mjaaland, teologiprofessor ved Universitet i Oslo. Han anklager blant annet biskopene for å ha laget en tekst som er «pompøs og belærende». Men opptrer han ikke på samme vis når han slår fast at teksten «teologisk» er «en av de svakeste tekstene jeg har lest på lenge»?

Den saklige kritikken fra Timmann Mjaaland har jeg allikevel sympati for. Han savner at biskopene viser mer «tillit til de enkle ordene: Gud frelser fra død og dom». Men hvordan vil slike sterke ord om dåpens betydning egentlig oppfattes?

«Vannet i den kristne dåpen er et tegn som rommer både liv og død», står det i Bispemøtets dåpstekst. Bildet er fra en dåpsgudstjeneste i Åmot kirke.

LES OGSÅ: Her er hele den nye dåpsteksten til Bispemøtet

Dom og frelse

Ifølge professor Timmann Mjaaland innebærer dåpen at «Gud selv (…) griper inn, til dom og frelse». Til Vårt Land 9. januar sier han: «Mitt samlede inntrykk er at Bispemøtet ikke lenger er i stand til å snakke om dåpen som Guds handling».

Som respons på kritikken svarer preses Helga Haugland Byfuglien at bispemøtet mot slutten skriver «at dåpen gir fellesskap med Kristus og er en Guds gave, gitt av nåde. Slik mener vi at teksten er tydelig på at det er Gud som handler i dåpen».

Det synes altså å være en viss enighet mellom Timmann Mjaaland og Haugland Byfuglien om at kirken bør holde tydelig frem at Gud griper inn i dåpen og gir den døpte fellesskap med Kristus. Dermed blir et opplagt spørsmål: Hva da med barn som ikke blir døpt? Mangler de Guds nåde? Går disse fortapt?

Et slags svar på noen slike spørsmål finner vi i artikkel 9 i Den augsburske bekjennelse. Timmann Mjaaland skriver i et leserinnlegg i Vårt Land 9. januar at biskopene kunne trukket frem denne artikkelen. Den presenterer den lutherske dåpslæren slik: «Om dåpen lærer de at den er nødvendig til frelse, og at Guds nåde blir budt fram ved dåpen, og at barna bør døpes, de som blir mottatt i Guds nåde, når de ved dåpen er overgitt til Gud. De fordømmer gjendøperne som forkaster barnedåpen og påstår at barna blir salige uten dåp».

Fortapelsens mulighet

Flere av biskopene i Den norske kirke vil antagelig problematisere at dåpen «er nødvendig til frelse». Det ser vi hver gang det blir debatt om fortapelsens mulighet. Riktignok ga få av biskopene full støtte til Tor B. Jørgensen som for noen år siden garanterte at ikke et eneste menneske går fortapt. Men Solveig Fiske uttalte til Dagen i oktober 2016 at en «lære om evig pine, fortapelse og straff, er vanskelig å forene med evangeliet om frelse i Jesus Kristus. Med Guds kjærlighet og rettferdighet som rettesnor kan vi ha tillit til at Gud vil vårt beste, også på den siste dag».

Jeg forstår at biskoper, prester og forkynnere ikke har lyst til å fastslå hva som venter etter døden for mennesker som ikke er kristne. Ingen ønsker å bli oppfattet som en svovelpredikant. Og Haugland Byfuglien understrekte flere ganger i en debatt i Dagsnytt Atten 9. januar at biskopene ville snakke «positivt» om dåpen. Utfordringen er at jo mer positivt det snakkes om dåpens frelsende betydning, jo mer påtrengende blir spørsmålet om hva som skjer med dem som ikke blir døpt.

LES OGSÅ: Trond Bakkevig mener dåpsbrevet er viktig, men synest biskopene er uklare. Her er teologens omformulerte forslag

Dåp og tro

Jeg betrakter meg selv som luthersk, og vil ikke avvise bekjennelsens ord om at dåpen «er nødvendig til frelse». Samtidig betrakter jeg kristne med et annet dåpssyn som mine kristne søsken. Det skyldes blant annet en overbevisning – som jeg mener både er bibelsk og luthersk – om at det å være kristen først og fremst betyr å tro på Jesus som frelser og Herre.

Derfor er jeg noe skeptisk til både biskopene og Marius Timmanns Mjålands uttalelser om dåpens betydning. De sier så lite om troens viktighet at den jevne kirkegjenger kan konkludere med at dåpen har en magisk virkning, at den gir frelse og evig liv uavhengig av tro. Og det er en alvorlig misforståelse.

LES MER OM BISPEMØTETS DÅPSTEKST:

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt